HVORDAN LESE EN VITENSKAPELIG ARTIKKEL?

Vitenskapelige artikler er hjørnestenen i forskning. Men vitenskapelige artikler er ikke sannhet. De er i beste fall et tid- og stedbundet øyeblikksbilde, og i verste fall et vrengebilde. Derfor må vi som leger være i stand til å lese dem kritisk. Det krever som alt annet kunnskap og trening. Her får du noen tips til hvordan du kan trene.

Å lese forskning er noe annet enn å lese OM forskning, slik som når vi leser en lærebok eller en nyhetsartikkel. Der leser vi oftest teksten kronologisk, fra begynnelse til slutt. En vitenskapelig artikkel bør du derimot helst ikke lese kronologisk, og du bør legge merke til andre ting enn i andre typer tekster. Denne teksten skal ta deg gjennom denne måten å lese på, og forhåpentlig sette deg bedre i stand til å forstå, evaluere og huske vitenskapelige artikler. Men før vi kommer så langt, må vi innom noen spørsmål du bør stille deg selv før du går løs på artikkelen du velger.

HVORFOR?

Det første du bør spørre deg selv, er hvorfor du har lyst til å lese en vitenskapelig artikkel om ditt valgte tema: Er det fordi du er nysgjerrig på det aller siste innen et tema du kjenner godt, er det for å sette deg inn i et ukjent tema, er det for å forberede en internundervisning eller et foredrag, eller er det for å planlegge din egen forskning? Hva du skal bruke artikkelen til har mye å si for hva slags artikkel du bør velge, og hvordan du bør tilnærme deg den.

HVA SLAGS TIDSSKRIFT?

Veldig forenklet kan man dele vitenskapelige tidsskrifter inn i to typer: Den ene, og vanligste, er spesialtidsskriftene. Disse dekker oftest et ganske smalt faglig område. I slike tidsskrifter dominerer de vitenskapelige artiklene, som regel originalartikler, men også oversiktsartikler og noen ganger kasuistikker. Den andre typen er de generelle medisinske tidsskriftene. Vårt eget tidsskrift, Tidsskrift for Den norske legeforening, er et slikt tidsskrift. Andre eksempler er British Medical Journal (BMJ) og The Lancet. Det finnes også generelle tidsskrifter som dekker mange vitenskapsgrener. Eksempler på det er Science og Nature.

De vitenskapelige artiklene er bærebjelken også i slike tidsskrifter. Men i tillegg finner du debattartikler, lederartikler, nyhetsartikler og mer feature-preget stoff. I en slags mellomposisjon står de noe bredere spesialtidsskriftene. Det er tidsskrifter som ofte dekker en hel spesialitet eller et helt organ. Slike tidsskrifter kan også ha debattstoff, lederartikler og av og til også mer nyhetspregede artikler.

Som leser er det viktig å vite om disse forskjellene mellom tidsskrifter. Det er fordi de ulike artikkeltypene har ulik funksjon, er strukturert ulikt og er ment for ulike formål. Leser du i for eksempel BMJ at ”halvparten av alle briter har forhøyet blodtrykk”, utgjør det en stor forskjell for tyngden av utsagnet om du leste det i en polemisk debattartikkel, eller i en originalartikkel som undersøkte nettopp blodtrykksnivået hos et stort og representativt utvalg briter.

HVILKET TIDSSKRIFT?

Man regner med at det finnes 40 000-50 000 vitenskapelige tidsskrifter i verden (1). Økningen har vært enorm de siste tiårene. Samtidig har nye publiseringsmodeller kommet med noen bivirkninger som du som leser må være klar over.

Den viktigste bivirkningen er røvertidsskriftene: Heldigitale tidsskrifter som ser imponerende ut, men som i realiteten ikke foretar særlig (om noen) kvalitetssikring av innholdet (2). Det antas at så mange som 15 000, eller enda flere, vitenskapelige tidsskrifter er røvertidsskrifter (3). Mye av det som publiseres i disse tidsskriftene er jukseforskning. En studie fant at opptil 24% av alle artikler som publiseres innen medisin, enten er kopiert direkte fra andre eller bare er juks og oppspinn (4). Hvordan kan du da som leser vite hvilke tidsskrifter som er ordentlige?

Det viktigste er å være bevisst på hvor du søker etter artikler. Store søkedatabaser, hvorav den viktigste innen medisin er PubMed, har en grundig kvalitetssjekk av tidsskriftene de indekserer. Artikler du finner ved søk i PubMed skal (i alle fall i teorien) derfor være publisert i seriøse tidsskrifter. Andre kilder for å finne tidsskrifter av (i teorien) god kvalitet er Directory of Open Access Journals (DOAJ) (5) og det norske Kanalregisteret (6). Og husk at du kan bruke dette også omvendt: Om du snubler over en artikkel du lurer på om er publisert i et ordentlig tidsskrift, kan du sjekke om tidsskriftet befinner seg i en (eller helst flere) av disse tre kildene.

Tradisjonelt har man også brukt et tidsskrifts impaktfaktor for å vurdere dets kvalitet. Impaktfaktoren er et tall som uttrykker hvor ofte en gjennomsnittlig artikkel i tidsskriftet blir referert til av andre. Det er mye, og berettiget, kritikk av å bruke impaktfaktor for å rangere tidsskrifter. Dels er dette målet lett å manipulere. Dels er det jo egentlig ikke tidsskriftets kvalitet vi er mest interessert i, men den enkelte artikkelens kvalitet. Det sier ikke impaktfaktor noe om. Likevel: Stort sett kan du stole på at et tidsskrift med høy impaktfaktor publiserer artikler som er grundig redaksjonelt kvalitetssjekket og fagfellevurdert.

HVILKEN ARTIKKEL?

Slik jeg nevnte over, er det viktig å være klar over at ulike artikkeltyper (sjangere) er ulike og fyller ulike formål. En original forskningsartikkel presenterer nye data og forfatternes tolkning av disse. En oversiktsartikkel oppsummerer forskningen som allerede finnes innen et felt eller en problemstilling. En kasuistikk eller en kasusserie presenterer en eller flere enkelthistorier. Og en metodeartikkel kan presentere en ny teknikk eller et nytt verktøy. Dette er bare noen få eksempler på de mange ulike artikkeltypene som finnes. Hver av dem har sine styrker, svakheter og spesifikke bruksområder for deg som leser. En metodeartikkel vil som regel peke fremover (”Se, her er noe nytt!”). En oversiktsartikkel peker i sin natur bakover (”Dette er det som allerede har blitt publisert om temaet”). Og en originalartikkel finner sammenhenger som er forsøksvis sanne for en gitt populasjon på et gitt sted til en gitt tid – og så må nye studier og senere oversiktsartikler si noe om hvorvidt disse sammenhengene er gyldige også for andre populasjoner, steder og tider.

Tenk deg en omfattende og utfyllende oversiktsartikkel om koronavirus fra for eksempel 2018, så forstår du sikkert hvor viktig det er å huske på at en vitenskapelig artikkel aldri presenterer en evig ”sannhet”, men alltid bare et øyeblikksbilde.

”Hva slags artikkel er det jeg har foran meg nå, og når er den skrevet?”, er derfor det første spørsmålet du må besvare før du går i gang med selve lesningen. Ulike artikkeltyper krever deretter ulike tilnærminger. I det følgende skal vi i hovedsak konsentrere oss om den tradisjonelle, kvantitative kliniske originalartikkelen.

HVORDAN BEGYNNE?

Det aller første du bør begynne med er tittelen. Noen tidsskrifter liker deskriptive titler (”Kirurgi ved rotatorcuff- ruptur – en randomisert kontrollert studie”). Andre tidsskrifter foretrekker spørrende titler (”Er kirurgi nyttig ved rotatorcuff-ruptur?”). Men vær på vakt for de konklusive titlene (”Kirurgi er nyttig ved rotatorcuff-ruptur”). Slike titler gir løfte om en ekstern validitet (at resultatene er gyldige også for andre enn de som deltok i studien) det som regel ikke er grunnlag for. Er tittelen konklusiv bør du være litt ekstra på vakt allerede før du har begynt å lese.

Legg så merke til forfatterlisten. En originalartikkel har nesten alltid flere forfattere. Det gjenspeiler at original forskning er en arbeids- og tidskrevende affære som krever flere typer ekspertise. Ved å se på affiliasjonene (institusjonstilhørighetene) til forfatterne får du vite om artikkelen springer ut fra ett eller flere forskningsmiljøer, og om studien sannsynligvis er nasjonal eller multinasjonal. I den medisinske tradisjonen er den som står først på forfatterlisten som oftest den som har gjort mesteparten av arbeidet, mens sisteforfatteren er gruppens senior – den med høyest rang innad i forskergruppen.

FORSTÅ STRUKTUREN

Vitenskapelige originalartikler er rigid strukturerte. Dette er dels for å sikre at all informasjon leseren trenger er kommet med, og dels er det for at denne informasjonen skal være rask og enkel å finne.

I en standard klinisk originalartikkel benyttes den såkalte IMRAD-strukturen: Introduction, Methods, Results And Discussion (figur 1). I noen tidsskrifter kalles introduksjonsdelen for Bakgrunn (Background), og diskusjonsdelen kan etterfølges av en konklusjon (Conclusion). Du vil i tillegg finne at enkelte tidsskrifter har en hel haug med underavsnitt – Annals of Internal Medicine har eksempelvis 10-11 ulike avsnittsoverskrifter bare i artikkelsammendraget! Når du ser nærmere etter vil du likevel som regel finne at den enkle IMRAD-strukturen gjemmer seg bak selv de mest kompliserte artikkelstrukturer.

I de fleste tidsskrifter er artikkelsammendraget (abstrakt) strukturert på samme måte som selve artikkelteksten (det vi kaller ”brødteksten”). Det gjør det lett for deg som leser å hoppe frem og tilbake mellom avsnittene.

HVA BØR DU LESE FØRST?

Noen liker å lese introduksjonsavsnittet først, både for å få den bredere sammenhengen bak studien (jamfør forrige avsnitt) og for å se studiens formål eller forskningsspørsmål. Det gir deg bakgrunn for å vurdere om metoden som er valgt er hensiktsmessig for å besvare spørsmålet. Andre, som undertegnede, liker å lese sammendraget (abstrakt) først. Der får man en rask innføring i de viktigste aspektene av studien, før man går løs på detaljene. Dette er smak og behag, og etter å ha pløyd gjennom en del artikler, finner du raskt din egen foretrukne startmåte.

FIGURER OG TABELLER

Uansett bør du ganske tidlig se gjennom alle figurer og tabeller. En gyllen regel er at disse skal inneholde nok informasjon til å kunne leses og forstås uavhengig av artikkelen. Ved å lese dem, danner du deg raskt et inntrykk av studiens viktigste resultater, som du deretter kan få utdypet ved å lese mer i brødteksten.

Figurer og tabeller fyller litt ulike funksjoner. En god figur har som regel bare ett budskap (for eksempel at to fenomener samvarierer, eller at et fenomen går opp eller ned over tid). Svært gode figurer kan av og til ha to, en helt sjelden gang tre, slike budskap. Men uansett skal du kunne forstå budskapet i figuren bare ved å kaste et blikk på den.

Tabeller kommer i hovedsak i to varianter. En demonstrasjonstabell har, i likhet med en figur, et budskap. Det foreligger et mønster, en utvikling eller en regelmessighet som du lett kan skjønne ved å studere tallene i tabellen. En referansetabell, derimot, viser frem data som gir bakgrunn for noen av studiens resultater, men som ikke nødvendigvis kan forstås uten ytterligere databearbeiding. Referansetabeller kan av og til være svært store. Noen ganger foreligger de kun som appendix (av og til kalt Supplementary files) til artikkelen.

METODEAVSNITTET

Forskningsspørsmålet du leste i innledningsavsnittet får du bruk for nå. For her i metodeavsnittet skal metoden forskerne har valgt beskrives. Da bør du spørre deg selv: Er denne metoden egnet til å besvare forskningsspørsmålet? Her er fallgruvene mange. En av de vanligste er å ønske å undersøke en kausalitet (fører X til Y?), men så velge en metode som bare kan gi et assosiativt svar (X og Y forekommer sammen eller følger etter hverandre i tid).

Metodeavsnittet skal inneholde nok informasjon til at du skjønner helt nøyaktig hvordan forskerne har gått frem. Ideelt sett skal du her få nok informasjon til at du selv kan gjenta studien. Et godt tips er å tegne gangen i studieforløpet på et ark mens du leser. Da identifiserer du fort om det er huller i fremstillingen.

I metodeavsnittet skal du også få informasjon om hvilke statistiske beregninger som er gjort, og med hvilke verktøy. Informasjon om nødvendige etiske og personvernmessige tillatelser skal stå her. Det samme skal informasjon om studieregistrering, noe som er obligatorisk for alle kliniske studier. Mangler noe av dette, bør du være på vakt.

RESULTATENE

Før du kommer så langt, vet du nå allerede mye om resultatene, siden du har sett gjennom figurer og tabeller. Når du leser resultatavsnittet bør du derfor konsentrere deg om informasjon som gir en pekepinn om resultatenes gyldighet: Er utvalgsstørrelsen tilstrekkelig stor? Er utvalget representativt for populasjonen som undersøkes? Er det gjort signifikanstesting, og i så fall; gis det konfidensintervaller eller andre spredningsmål? Der det er gjort avanserte statistiske beregninger er det vanskelig å vurdere disse uten å selv ha mye statistisk kompetanse. Er du i tvil, og det er viktig nok: Spør en kollega som kan mer! Husk også at statistisk signifikans langt fra er det samme som klinisk signifikans. Spør deg selv om forskjellen mellom gruppene er stor nok til å gi klinisk mening. I kliniske studier er det ofte viktigere enn statistisk signifikans. Og til slutt: Svarer resultatene på forskningsspørsmålene? Dette fikk du en pekepinn om allerede i metodeavsnittet, men resultatene er selve vannprøven på om forskningsdesignet var riktig for å få svaret på spørsmålet som ble stilt.

DISKUSJONEN

Ofte starter diskusjonsdelen med en kort oppsummering av resultatene, før forfatterne gir sin vurdering av hva resultatene betyr. Er du enig med dem, eller kan du se andre måter å tolke resultatene på? En god diskusjonsdel skal peke tydelig på studiens svakheter og styrker. Her kan du få se hvor selvkritiske forskerne er. Høy grad av selvkritikk betyr at de har hatt evnen til å tre litt tilbake og betrakte sin egen studie på avstand. Det inngir tillitt. En diskusjonsdel uten slik ”selvpisking” er et dårlig omen for kvaliteten av hele studien.

Etter dette kommer ofte en form for konklusjon. Vær på vakt mot forfattere som overtolker sin egen studie ved å presentere konklusjoner som resultatene ikke gir grunnlag for. Dette er en svært vanlig fallgruve, selv i høyt rangerte tidsskrifter. En enkeltstudie gir eksempelvis aldri grunnlag for generelle konklusjoner (”De gode operasjonsresultatene ved vårt sykehus i fjor betyr at kirurgi alltid er den beste behandlingen ved rotatorcuff-ruptur”).

TIL SIST

Les gjerne sammendraget en gang til. Nå kjenner du hele artikkelen. Det gir et godt grunnlag for å sjekke om sammendraget ga en edruelig oppsummering av hva som ble gjort, hvorfor og med hvilke resultater. Nå helt til sist bør du også sjekke om artikkelen har fått kommentarer fra andre forskere. Det er i så fall ofte nyttig lesning. Husk også å sjekke om artikkelen har en ledsagende kommentar- eller lederartikkel. Disse setter ofte artikkelen inn i en bredere sammenheng og belyser styrker og svakheter ved studien. I beste fall inneholder en slik ledsagende artikkel mange av de samme tanker som du har gjort deg. Da kan du si deg fornøyd med å ha gjort et godt og grundig stykke arbeid med kritisk artikkellesning!

Og om du ønsker flere tips for kritisk artikkellesning, finnes det gode og gratis hjelperessurser også på nett (7-9).

REFERANSER:

1. Curcic D. Number of Academic Papers Published Per Year. Wordsrated 1.6.2023. https:// wordsrated.com/number-of-academic-papers-published-per-year/ Lest 10.10.2024.
2. Brean A. Røverne kommer! Tidsskr Nor Legeforen 2024;144.doi: 10.4045/tidsskr.24.0332.
3. Linacre S. Mountain to climb. Cabells The Source 1.10.2021. https://blog.cabells. com/2021/09/01/mountain-to-climb/ Lest 10.10.2024.
4. Brainard J. Fake scientific papers are alarmingly common. Science 9.5.2023. https:// www.science.org/content/article/fake-scientific-papers-are-alarmingly-common Lest 10.10.2024.
5. Directory of Open Access Journals. https://www.doaj.org/
6. Register over vitenskapelige publiseringskanaler. https://kanalregister.hkdir.no/publiseringskanaler/Forside/
7. JBI Critical Appraisals Tools. https://jbi.global/critical-appraisal-tools (lest 25.10.2024).
8. CASP Critical Appraisal Checklists . https://casp-uk.net/casp-tools-checklists/ (lest 25.10.2024).
9. CBM Critical Appraisal tools. https://www.cebm.ox.ac.uk/resources/ebm-tools/critical-appraisal-tools (lest 25.10.2024).