BEHANDLING AV FROSTSKADER – OPPDATERING OG UTVIDET SPEKTRUM
Vi publiserte i KIRURGEN nr. 2-2020 en oversikt over moderne behandling av dype frostskader (1). Fra en tradisjonell "vente og se-strategi" har utviklingen beveget seg over til aktivt å forhindre unødvendig morbiditet ved bruk av trombolytisk og inflammasjonsdempende terapi. [...]
KAN KIRURGI MØTE MAGI? REKONSTRUKSJON ETTER TRAUME – MER ENN BARE SYING
INGER KARIN FUGLESTEG Plastikkirurgi består av to hovedretninger; rekonstruktiv plastikkirurgi og estetisk plastikkirurgi. De to hovedretningene skiller seg fra hverandre når det gjelder hensikten og målet med den kirurgiske behandlingen. Likevel er det jo slik at utseende opptar [...]
REKONSTRUKTIV PLASTIKKIRURGI
Plastikkirurgi (gresk - plastos, som betyr formet, modellert) er spesialiteten som fokuserer på rekonstruksjon og estetikk. Disse to entitetene har ofte vært adskilt i sin forståelse og bidratt til forvirring, selv blant helsepersonell, men overlapper i betydning og klinisk praksis. [...]
REKONSTRUKSJON AV UNDEREKSTREMITETER ETTER TRAUME
Rekonstruksjon av underekstremiteter etter traume er en kompleks kirurgisk utfordring som har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Frie lapper har på mange måter revolusjonert rekonstruksjon i underekstremiteter, og redusert antall amputasjoner ved omfattende skader. I et moderne samfunn [...]
REKONSTRUKSJON AV PLEUROKUTANT VINDU OG FYLLING AV PLEURAHULE ETTER POST-PNEUMONEKTOMIEMPYEM
Kirurgi i brystkassen kan ha alvorlige komplikasjoner med mutilerende følgetilstander. Vi presenterer en pasient med et pleurokutant vindu etter post-pneumonektomiempyem som ble vellykket lukket med samtidig fylling av hulrommet i høyre thoraxhalvdel. Han var primært operert for et kardialt endotelialt [...]
NARREKIRURGI – NYTTE OG ETIKK
Narrekirurgi er oversatt fra det engelske sham surgery som direkte oversatt betyr humbug-kirurgi. Metoden brukes for å undersøke om det er kausal sammenheng mellom en kirurgisk prosedyre og behandlingseffekt, og gjør det mulig å blinde pasienten i randomiserte studier. En [...]
HVORDAN LESE EN VITENSKAPELIG ARTIKKEL?
Vitenskapelige artikler er hjørnestenen i forskning. Men vitenskapelige artikler er ikke sannhet. De er i beste fall et tid- og stedbundet øyeblikksbilde, og i verste fall et vrengebilde. Derfor må vi som leger være i stand til å lese dem [...]
FORSKNING UTENFOR UNIVERSITETSSYKEHUSENE
Stor forskning kan også gjøres på små sykehus, men kommer ikke av seg selv. Sørlandet sykehus har jobbet målrettet med forskningskultur i mer enn 20 år. Forskning er en av fire lovpålagte oppgaver for helseforetakene i tillegg til behandling, utdanning [...]
KVALITETSFORBEDRING – THE MISSING LINK FOR KIRURGER?
Kvalitetsforbedring vekker fort assosiasjoner til prosjekter som kommer ovenfra, som man ikke forstår, og som i en travel klinisk hverdag føles som en ekstra belastning. Medisinstudenter ved Universitetet i Oslo som har faget KLoK (Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring) melder om [...]
HVORFOR ER FORSKNING VIKTIG FOR KIRURGER?
«Åh, så du har fått litt mer plager etter at vi opererte! Da setter vi litt av det vi skar bort tilbake.» «Ikke blitt helt frisk, sier du? Da tar vi bort litt mer» Mange medisiner kan titreres opp eller [...]
