INNGRODD TÅNEGL

Som nyutdannet lege er det flere småkirurgiske prosedyrer man skal lære seg og behandling av inngrodd tånegl er en av dem. På Bærum sykehus drifter LIS-legene en kirurgisk poliklinikk hvor det ukentlig gjennomføres varierte kirurgiske inngrep, deriblant behandling av inngrodd tånegl. Dette er en oversiktsartikkel som skal informere om tilstanden, hvordan den arter seg klinisk og en innføring i den kirurgiske prosedyren som brukes på Bærum sykehus.

 

Inngrodd tånegl, også kjent som onychocryptosis eller unguis incarnatus, er en vanlig tilstand som rammer folk i alle aldre, men i all hovedsak unge voksne (1). Det er en smertefull betennelse på tærne, som oftest affiserer den laterale kant av stortåen. Betennelsen kan strekke seg fra ytterst på neglefolden helt inn til negleplaten og gir vanligvis symptomer som smerte, rødhet, hevelse og infeksjon med pussdannelse. Prevalens er mellom 2,5 – 5% med hovedvekt av menn med en ratio på 2:1 (2). Ved uttalt klinikk eller manglende effekt av konservativ tilnærming er det indikasjon for kirurgisk behandling.

For et bedre kirurgisk utgangspunkt er det nyttig med en liten repetisjon av neglens anatomi (figur 1). En negl er en hornplate på overside av fingre og tær. Den består av en negleplate (corpus unguis) og en neglerot (radix unguis). Negleplaten er bygd opp av døde, forhornede celler og ligger på den underliggende neglesengen (matrix unguis). Negleplaten er igjen omringet av neglefoldene som fungerer som beskyttelse. I negleroten bygges cellene til negleplaten seg opp og fungerer som en vekstsone. Negleroten henger sammen med den dype neglesengen som igjen henger sammen med ytterfalangens beinhinne. Negleroten består derfor av levende celler innerst som igjen omdannes til døde, forhornede celler når de vokser forbi bakre neglefold. Negler vokser kontinuerlig, men de vokser raskere hos yngre og om sommeren. De vokser hele 0,1 mm pr døgn. En fingernegl kan erstattes i løpet av tre til fire måneder, men en tånegl kan bruke opptil ett år før den blir fornyet (3).

Etiologi

Feilklipping med avrunding og forkortning av tåneglene en av de vanligste årsakene til inngrodd tånegl. Derfor anbefaler man å klippe neglen rett av for å unngå skrå ytterkant som kan skjære seg ned i neglefolden (4). Andre risikofaktorer er trange sko som presser tåneglen inn, traumer som gir et endret vekstmønster eller medikamenter, da særlig EPG (epidermal growth faktor reseptor-hemmere) (5). Beinanomalier ble tidligere ansett som en risikofaktor, men dette har nyere studier ikke funnet belegg for (6).

Patofysiologi

Trange forhold disponerer for inngrodd tånegl og det finnes flere teorier om hvordan det oppstår. Den første er at det skyldes overskudd av hud rundt neglen, som igjen gjør at vevet buler ut og disponerer for sekundært trykk og nekrose. Den andre teorien er at en inngrodd tånegl oppstår når kanten av negleplaten vokser inn i den laterale neglefolden, noe som gir betennelse og granulasjonsvev. Eksterne krefter grunnet fysisk aktivitet, overvekt og trange sko vil også forverre denne prosessen (8).

Diagnostikk

Diagnostisering av inngrodd tånegl er i all hovedsak klinisk. Nesten alle pasienter presenterer seg med tåsmerter som kan variere fra enkelt ubehag til invalidiserende smerter. Tilstanden deles inn i tre stadier ut ifra grad av smerter.

Stadium 1 er en akutt betennelsestilstand med smerter, hevelse og erytem. Ubehandlet kan dette føre til stadium 2 som karakteriseres med infeksjon og pussdannelse, samt tiltagende ødem. Stadium 3 er en kronisk infeksjon som gir hypergranulasjonsvev som igjen fører til økt kompresjon og mer hevelse og pussekresjon (7). Selv om tilstanden i all hovedsak er klinisk, kan det være aktuelt å supplere med et røntgenbilde dersom man palperer en noduli subungualt. Røntgenbildet vil kunne avdekke en tilstand som kalles subungual eksostose som er en benign beinpåleiring som oppstår etter langvarig irritasjon som må fjernes kirurgisk.

Behandling

Ved inngrodde tånegler i stadium 1 og 2 anbefaler man konservativ tilnærming. Dette innebærer god informasjon (forebyggende tiltak slik som riktig negleklipping og skotøy),  grønnsåpebad, topikal antiseptika, tape mm. Ved manglende effekt av konservativ tilnærming eller ved svært betente negler som gir uttalt funksjonssvikt, er det indikasjon for kirurgi.

Hensikten med kirurgi er å fjerne trykket fra negleplaten på neglefolden ved å fjerne hele eller deler av negleplaten og/eller ved å fjerne hele eller deler av neglefolden. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at én kirurgisk metode er bedre enn en annen, eller at det er best å fjerne hele neglen versus kantklipping eller kilereseksjon. Metaanalyser spriker i sine konklusjoner: en metaanalyse fra 2023 sammenlignet kirurgiske teknikker ved å studere 36 studier med totalt 3928 pasienter (2). De klarte ikke å konkludere med en foretrukken kirurgisk teknikk, som nok mye skyldtes varierende kvalitet på studiene inkludert i metaanalysen. Men enkelte studier viser til at bruk av Fenol i 60 sekunder på neglematriks etter en partiell matriksektomi (kilereseksjon av negl) reduserer sannsynlighet for residiv (10). Fenol er et toksisk stoff som må håndteres med forsiktighet.

Residiv etter gjennomgått behandling er relativt vanlig og skyldes at deler av neglematriks står igjen og lager en ny eller ekstra negl.

I bildene ovenfor (figur 2) vises punktvis prosedyren som praktiseres på Bærum sykehus med kantklipping av neglen. Alle bildene er gjengitt med tillatelse fra pasienten.

De fleste tilfeller av inngrodd tånegl håndteres i primærhelsetjenesten og lar seg kupere av konservativ behandling, samt god informasjon om forebyggende tiltak. Det blir i mange tilfeller allikevel indikasjon for kantklipping av neglen. På Bærum sykehus praktiseres enkel kantklipping ved førstegangstilfeller, mens fenol appliseres ved residiv. Ved residiv etter dette kan det gjøres et mer omfattende inngrep med kilereseksjon hvor man fjerner mer av laterale hudfold ned til beinet. Prosedyren kan ses på lommekirurgi.no.

Referanser:

1. Cho SY, Kim YC, Choi JW. Epidemiology and bone-related comorbidities of ingrown nail: A nationwide population-based study. J Dermatol. 2018 Dec;45(12):1418-1424.
2. Exley V, Jones K, O’Carroll G, A systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials on surgical treatments for ingrown toenails part I: recurrence and relief of symptoms. J Foot Ankle res. 2023 Jun 10;16(1): 35
3. Holck, Per. Temaside om negler på Store medisinske leksikon. 2023, March
4. Park DH, Singh D. The management of ingrowing toenails. BMJ. 2012 Apr 03;344:e2089.
5. Wollina U. Systemic Drug-induced Chronic Paronychia and Periungual Pyogenic Granuloma. Indian Dermatol Online J. 2018 Sep-Oct;9(5):293-298.
6. Kose O, Celiktas M, Kisin B, Ozyurek S, Yigit S. Is there a relationship between forefoot alignment and ingrown toenail? A case-control study. Foot Ankle Spec. 2011 Feb;4
7. Romero-Pérez D, Betlloch-Mas I, Encabo-Durán B. Onychocryptosis: a long-term retrospective and comparative follow-up study of surgical and phenol chemical matricectomy in 520 procedures. Int J Dermatol. 2017 Feb;56(2):221-224.
8. Ines Chabchoub; Noureddine Litaiem, Ingrown toenails. StatsPearls 2024 jan
9. Exley V, Jones K, O’Carroll G. A systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials of surgical treatments for ingrown toenails part II: healing time, post-operative complications, pain, and participant satisfaction. J Foot Ankle res. 2023 Jun 10;16(1): 35
10. Inay K, Narayan Ravivarma V, Thakur V, Efficacy and safety of phenol-based partial matricectomy in treatment of onychocryptosis: A systematic review and meta-analysis. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2022 Apr;36(4):526-535.