Jeg heter Airazat Kazaryan. Jeg er nylig utdannet gastrokirurg med solid forskningsbakgrunn og jobber i dag som overlege og nestleder av en forskningsgruppe ved kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold. Her er min reiserapport fra et 7-ukers langt fellowship i kolorektalkirurgi ved St. Mark´s Hospital i London.
Helt i begynnelsen av min kirurgiske karriere fikk jeg kjennskap til St. Marks hake uten å være klar over hvor denne betegnelsen kommer fra. I senere år, da jeg begynte å fordype meg mer i kolorektalkirurgi fikk jeg vite at navnet kommer fra St. Mark’s Hospital i London, som er verdenspionér innen kolorektalkirurgi. I 2022, under en disputas på Ahus, introduserte professor Dejan Ingnjatovic meg for dr. Danilo Miskovic, som den gang var «chair of surgery» ved St. Mark’s Hospital og er en av verdens fremste kolorektalkirurger – spesielt kjent for sitt mentorarbeid innen robotkirurgi. Vår kommunikasjon fortsatte under disutasmiddagen og vi fant mye felles i hverandre og dr. Miskovic fortalte meg om muligheten for å hospitere på St. Mark’s Hospital innen ordning «honorary clinical placement».
Å jobbe eller hospitere i utlandet for en periode er egentlig noe jeg alltid har kunnet tenke meg. Det at jeg fortsatt var i en utdanningsstilling, og i tillegg hadde barn i barnehagealder, gjorde at terskelen ble høy for å ta steget og sette i gang et slikt prosjekt. I 2024 tok jeg et avsluttende steg i gastrokirurgisk spesialisering, og så ble det klart at det høsten 2024 skulle passe ideelt med et opphold på St. Mark’s Hospital. I juni 2024 ble jeg akseptert og takket være økonomisk støtte og godvilje til å tilpasse arbeidsplan og bevilge fagpermisjon fra både forskningsavdelingen, gastrokirurgisk seksjon og kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, ble det mulig for meg å dra. Jeg er spesielt takknemlig overfor dr. Peter Rancinger og professor Waleed Ghanima for deres tillit som gjorde et 7-ukers fellowship i London mulig. I tillegg er jeg takknemlig til Malthes Legat for reisestipend som gjorde det økonomisk mulig å dra.
St Mark’s Hospital ble grunnlagt i 1835 av Frederick Salmon som «The Infirmary for the Relief of the Poor afflicted with Fistula and other Diseases of the Rectum». Gjennom sin 190 års lange historie har sykehuset innehatt en verdensledende rolle i både kirurgisk og medisinsk behandling av kolorektale sykdommer.
I oktober 2024 ble jeg tatt godt imot ved St. Mark’s Hospital i London. Den kliniske hverdagen er organisert ganske likt som jeg var vant til i Norge. Imidlertid er pasientflyten og driften organisert noe annerledes. Hver enkelt overlege har sin egen driftsenhet med egen sekretær, egen poliklinikkliste og egne operasjonsdager. Operasjonsvolum og spektrum er betydelig større enn på alle kolorektale enheter jeg har jobbet på i Norge (Sykehuset Østfold, Ullevål sykehus og Ahus).
Jeg fulgte både dr. Miskovic, som var veilederen min under mitt fellowship, og andre overleger, samt leger i spesialisering på poliklinikk, visitt, MDT og operasjon. Det var meget lærerikt. Det var flere sjeldne inngrep, som jeg kun hadde kjennskap til gjennom litteratur eller ved å ha assistert et fåtall ganger, som jeg nå fikk observere daglig og bli godt kjent med. Jeg opplevde stor læringsgevinst ved å få observere og drøfte utfordrende kasuser med verdenskjente kolorektalkirurger, blant annet Danilo Miskovic, Elaine Burns, Phil Tozer, Sue Clark, Omar Faiz og Ian Jenkins.
Det er svært vanlig med «visiting fellows» ved St. Mark’s Hospital, både i forskning og klinikk. Jeg traff flere kolorektalkirurger fra kjente institusjoner verden rundt. Dette nettverket vil kunne være nyttig med tanke på framtidig faglig samarbeid og gjennomføring av multisenterstudier.
På slutten av oppholdet i London fikk jeg anledning til å være med på «Frontiers in Colorectal and Intestinal Diseases » – et ypperlig møte hvor man får siste oppdateringer innen sykdommer, både fra det kirurgiske og det medisinske perspektivet.
I tillegg til et faglig påfyll ved St. Mark’s Hospital fikk jeg anledning til å møte koryfeer innen britisk kirurgi. Audiens hos professor Lord Ara Darzi, en pionér innen flere retninger i gastrokirurgien, blant annen robotkirurgi, og tidligere britisk helseminister, var et meget opplevelsesrikt møte. Det var også en stor ære å møte en tidligere kollega fra samarbeidet i the European Association for Endoscopic Surgery (EAES), professor Tan Arulampalam, som er en nåværende leder av forskningskomiteeni EAES og president i the Association of Laparoscopic Surgeons of Great Britain & Ireland.
Under oppholdet var det selvsagt også anledning for å fornemme London, som uten tvil er en av de mest spennende storbyene i verden. Fantastiske museer, storartet arkitektur og statelige parker var spesielt verdifullt å oppleve. Å besøke Oxford og Cambridge var også et uforglemmelig eventyr. Jeg fikk en ubeskrivelig følelse å være der hvor en betydelig del av kunnskapen er blitt født. Det fikk meg til å tenke på to kjente sitater: ”Education is the most powerful weapon which you can use to change the world.’’ – Nelson Mandela, og “Science is not only a disciple of reason but also one of romance and passion.” – Stephen Hawking.
Et fellowship i utlandet gir en fantastisk mulighet for faglig fordypning generelt og er lærerikt på alle måter. Det anbefales til alle som ønsker å utforske, utvikle og oppleve en bredere verden, både faglig, sosialt og kulturelt.
