I forbindelse med overlegepermisjon reiste jeg våren 2025 til England for å besøke professor Jim Khan og hans kolleger ved Queen Alexandra Hospital i Portsmouth. Jeg møtte prof. Khan første gang på egen arbeidsplass i Drammen for noen år siden og fikk våren 2024 gleden av å være under hans ledelse på kurs i kolorektal robotkirurgi ved Universitetssykehuset i Kiel (Tyskland). Det var i den forbindelse jeg ble gjort oppmerksom på «Portsmouth International Travelling Fellowship in Colorectal Surgery» og i etterkant av kurset fikk invitasjon til å delta på dette. Dette er et reisebrev fra mitt to-ukers opphold i Portsmouth.
Bilde 1: fra robotkurs med prof. Khan i Kiel i april 2024 (artikkelforfatter første f.v., prof. Khan tredje f.v.)
Rollen til en «travelling fellow» er å observere, altså ikke å delta aktivt i pasientbehandling. Dette vurderte jeg som en gyllen mulighet til både å tilegne meg ny erfaring innen kolorektal robotkirurgi hos en av Europas ledende robotkirurger og samtidig få et innblikk i håndteringen av pasienter med kolorektal kreft i det engelske helsevesenet. Planleggingen og kommunikasjonen med administrasjonen for fellowship-programmet i forkant av oppholdet opplevde jeg som profesjonell og vennlig.
Portsmouth er en by på sørkysten av England med drøye 200 000 innbyggere. Queen Alexandra Hospital, opprinnelig et militærsykehus, er i dag et offentlig sykehus tilhørende NHS (National Health Service) med 8500 ansatte, 1200 senger og 28 operasjonsstuer. Kolorektalseksjonen har åtte «consultants» (overleger) og to «robotic fellows» (en via Royal College of Surgeons og en via European Society of Coloproctology). I tillegg er det til enhver tid flere internasjonale «travelling fellows» og kirurger med forskningsopphold ved seksjonen. De kolorektale robotdagene er mandag (en stue), torsdag (en stue) og fredag (to stuer). Det er til sammen fire operasjonsroboter på sykehuset, fordelt på sentraloperasjon (tre) og dagkirugisk avdeling (en). Robotene deles mellom gynekologer, urologer, kolorektalkirurger og øvre gastrointestinalkirurger. I tillegg gjøres det i helger elektive kolorektale robotinngrep i forskningsøyemed.
Bilde 2: hovedinngangen til Queen Alexandra Hospital i Portsmouth
Søndag 31. mars ankom jeg Portsmouth med tog i strålende vårsol. Jeg fant frem til sykehuset og fikk hentet ID-kort og nøkkel til leiligheten. Det viste seg å være både praktisk og billig å bo i sykehusleilighet med fri tilgang til sykehuset rett over gata til alle døgnets tider. De neste to ukene ble naturligvis svært innholdsrike og alle detaljene om hva jeg lærte, observerte og funderte over skal ikke nevnes her. Her følger noen utdrag fra min reisedagbok:
«Dag 2 (…) Prof. Khan vasker seg. Svært adipøs buk, tusjmarkerer lett skrå horisontal linje like over umbilicus, det blir klart at strategien er utvidet høyresidig hemikolektomi. Anlegger porter og flytter enormt omentum majus og tarm med laparoskopiske instrumenter for tilgang over mesenterica superior-aksen. Robot inn fra pasientens venstre, renal, etterjusterer bommen manuelt, dokker med to venstre og en høyre (1: tip-up, 2: fenestrert bipolar, 3: 30 grader optikk, 4: hook). Setter seg i konsollen på en liten krakk uten ryggstøtte. Jeg tenker idet jeg ser mengden visceralt fett at dette må være den ultimate prøve for å se om kolorektal robotkirurgi holder stand. 9 grader Trendelenburg og 13 grader venstre sidetilt. Først identifisering av ileocolica-pedikkelen og nært beliggende mesenterica superior-akse og så rett ned i fettdypet over hovedkaret med nydelig samspill mellom fenestrert bipolar i venstre og hook i høyre hånd. Det er imponerende håndverk fra første stund. (…)».
«Dag 3 (…) Går opp til MDT-rommet. Får oversikt over pasientene fra koordinator Chelsea – 48 pasienter! Det strømmer til med folk. Flere consultants som har «sine pasienter» å presentere, to radiologer, to onkologer, flere sykepleiere, patolog til stede digitalt. Hele møtet varer til kl. 11. Mye interessant. Noen momenter: ikke reseksjon før seks uker etter kolonstent, Basingstoke brukes som referansesenter for vurdering av peritonealcarcinomatose, ingen dyptgående fokus på endoskopisk beskrivelse av polypper, TEM og ESD nevnes så vidt, mye bruk av endoskopisk ultralyd og FDG-PET/CT, radiologene benevner T-stadium på CT-bilder, lange ventetider mellom bestemt behandling og operasjonsdato (opptil 8 uker!), ingen fokus på høydemål fra analvergen ved cancer recti, i stedet fullt fokus på MR-mål, (…)».
Bilde 3: fra robotstue ved Queen Alexandra Hospital i Portsmouth (prof. Khan nede til venstre i bildet og «robotic fellow» i tvillingkonsoll nede til høyre i bildet)
«Dag 5 (…) Går visitt på en pasient (mandagens utvidede høyre) som har det veldig fint og fortsatt ligger på 7-mannsrom, skal kanskje hjem i dag. Det er ingen direkte kontakt/samtale mellom fellow og sykepleier, heller ikke fellow og sengepost-lege. Beskjeder blir lagt igjen skriftlig (håndskrift) i pasientkurven. Visitten går altså uten sykepleier. Ingen consultants å se på visitten noen av dagene så langt. Stor sengepost med 43 innlagte i går. (…)».
«Dag 9 (…) Spesielt kasus: 46 år gammel mann, 146 kg, lokalavansert mucinøst adenocarcinom i rektum med innvekst i mesorektum og 2-3 mm avstand til iliaca interna-karene høyre side. Vurdert på tverrfaglig møte forrige tirsdag og funnet indikasjon for direkte reseksjon med lateral glandeldisseksjon uten neoadjuvant behandling. (…) Setter av art. mes. inf. ca. 1 cm distalt fra aorta. Jeg spør Khan om dette og han sier at han i utgangspunktet alltid vil ha 1 cm stump igjen av to grunner: 1) skåne sympatikus-nerven og unngå retrograd ejakulasjon som er veldig plagsomt og 2) ha en stump å angripe ved blødningsproblemer. Bare ved åpenbart maligne glandler eller store sigmoid-cancere går han helt inn og gjør komplett D3. (…) Så neste del av operasjonen som er komplett glandeldisseksjon i det laterale kompartment. Imponerende er alt jeg kan si. Nye plan jeg aldri har sett, mye film og bilder. (…) Jeg spør både Abhi, som nettopp har kommet fra St. Mark’s (London), og Khan om det er rutine med stiv rektoskopi for å måle tumorhøyde. Det er det ikke, kun digital-rektal undersøkelse preop. (…)».
«Dag 10 (…) en sykepleier viser meg veien til poliklinikken. Og så er vi i gang kl. 13:30. 13 pasienter, hvorav 2 ringetimer frem til kl. 17, 15 minutter avsatt til hver. Sykepleier til stede hele tiden. Ganske sammenlignbart med hjemme, men hele datasystemet er gammeldags med herlig blanding av flere digitale programmer, håndskrevne rekvisisjoner og diktafon (ikke talegjenkjenning). (…)».
Besøket i Portsmouth har gitt meg en dypere forståelse av tekniske aspekter ved kolorektal robotkirurgi, nye perspektiver i den tverrfaglige vurderingen av pasienter med kolorektal kreft og innsikt i alternative måter å strukturere arbeidsfordeling på blant helsepersonell enn det jeg kjenner fra Norge. Erfaringene fra Queen Alexandra Hospital har overbevist meg om at kolorektal robotkirurgi er kommet for å bli. Jeg vil anbefale et slikt opphold for alle kolleger med generell interesse for onkologisk kolorektalkirurgi og spesiell interesse for robotkirurgi. Jeg ønsker å takke min arbeidsgiver ved kirurgisk avdeling på Drammen sykehus og Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi for støtte til reise og opphold i Portsmouth.
Bilde 4: tid med nye venner etter at arbeidsdagen er over
