Det fødes 5-10 barn med medfødt duodenal obstruksjon (CDO) i Norge hvert år. CDO er en ­medfødt misdannelse i duodenum som nesten alltid må opereres kort tid etter fødsel for at ­barnet skal overleve. Nye behandlingsmetoder har blitt tilgjengelige innen nyfødtkirurgi de siste tiårene. Målet med denne ph.d.-avhandlingen var derfor å identifisere og evaluere ulike tiltak for å forbedre behandling og oppfølging av pasienter med CDO.  

Figur 1: Grafisk framstilling av artikkel 1: «Congenital Duodenal Obstruction: National Trends in Management and Outcomes during the Last Quarter of a Century in Norway»

Figur 1: Grafisk framstilling av artikkel 1: «Congenital Duodenal Obstruction: National Trends in Management and Outcomes during the Last Quarter of a Century in Norway»

I artikkel 1 undersøkte vi retrospektivt pasienter behandlet for CDO ved Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital (Figur 1) (1). Vi fant, svært overaskende, ingen endring i dødelighet, komplikasjoner, liggetid eller varighet av intravenøs ernæring i perioden. Endringene i behandling var økt bruk av transanastomisk ernæringssonde (TAFT) og flere prenatale diagnoser. I artikkel 2 ønsket vi å studere effekten av TAFT, en nasojejunal sonde som legges gjennom anastomosen under operasjonen, i mer detalj i en subpopulasjon (Figure 2) (2). Nyfødte med TAFT som fikk intravenøs ernæring over kortere tid, startet enteral ernæring tidligere og trengte sjeldnere sentralt venekateter. Det var derimot ingen forskjell i komplikasjoner, liggetid eller tid til full ernæring. Konklusjonen var at den kliniske effekten av TAFT er usikker. 

Figur 2: Grafisk framstilling av artikkel 2: «Is postoperative transanastomotic feeding beneficial in neonates with congenital ­duodenal obstruction?»

Figur 2: Grafisk framstilling av artikkel 2: «Is postoperative transanastomotic feeding beneficial in neonates with congenital ­duodenal obstruction?»

I artikkel 3 presenterte vi utvikling og implementering av en Enhanced Recovery Protocol (ERP) for nyfødte operert for CDO, samt de første resultatene etter innføring av protokollen (3). I gjennomsnitt samsvarte 80 % av behandlingen med den nye protokollen etter at den ble innført. Det var ingen økning av komplikasjoner eller andre uønskede hendelser etter innføring av ERP. Når vi sammenliknet pasientene behandlet før og etter innføring av ERP, var det en tendens til at pasientene etter innføringen fikk tidligere enteral ernæring og begynte tidligere å die. Liggetiden på sykehus endret seg ikke etter innføringen av ERP. Vi konkluderte med at ERP for nyfødte med CDO er trygt og gjennomførbart, og at de postoperative resultatene var lovende.

I artikkel 4 undersøkte vi pasientrapporterte resultater etter CDO-operasjon (Figur 3) (4). Vi fant at 38 % rapporterte betydelige gastrointestinale symptomer, særlig forstoppelse, oppblåsthet og refluks. Arrsmerter eller kosmetiske bekymringer ble rapportert av 28 %, noe som bør oppmuntre til teknikker som kan gi bedre arr. ­Reoperasjon for tarmslyng forekom hos 5 %, og død grunnet tarmslyng hos 0,5 %. Dette viser at tarmslyng er en alvorlig komplikasjon etter CDO, og at god informasjon til pasienter med foreldre og foresatte er viktig for rask behandling og redusert dødelighet.

Figur 3: Grafisk framstilling av ­artikkel 4:

Figur 3: Grafisk framstilling av ­artikkel 4: "Gastrointestinal Quality of Life After Congenital Duodenal Obstruction Repair: A Nationwide ­Long-term ­Follow-up Study"

Resultatene hadde endret seg lite de siste 25 årene, men innføring av ERP kan være en egnet metode for å forbedre behandlingen i fremtiden. Funnene fra langtidsoppfølging viser at man må være oppmerksom på både langvarige og akutte abdominale symptomer hos denne pasientgruppen. 

Min erfaring med å være PhD-student:

Når man tar en ph.d. er det lett å bli både ensom og kjedsom. Å være en del av en forskningsgruppe med andre stipendiater og å kombinere forskning med klinisk ­arbeid har vært helt avgjørende for min trivsel. For å trives med å ta en ph.d. tror jeg man også bør ha grunnleggende forskningsinteresse. Hvis motivasjonen er «CV-mat», blir det noen tunge år. 


Referanser

1. Treider M, Granheim S, Engebretsen AH, Pripp AH, Røkkum H, Skari H, et al. Congenital Duodenal Obstruction: National Trends in Management and Outcomes during the Last Quarter of a Century in Norway. Eur J Pediatr Surg. 2023.

2. Treider M, Engebretsen AH, Skari H, Bjørnland K. Is postoperative transanastomotic feeding beneficial in neonates with congenital duodenal obstruction? Pediatr Surg Int. 2021.

3. Røkkum H, Treider MA, Børke WB, Bergersen J, Lassen K, Støen R, et al. Enhanced recovery protocol for congenital duodenal obstruction – initial experiences with development and implementation. Pediatr Surg Int. 2024;41(1):49.

4. Treider MA, Røkkum H, Sæter T, Bjørnland K. "Gastrointestinal Quality of Life After Congenital Duodenal Obstruction Repair: A Nationwide Long-term Follow-up Study". J Pediatr Surg. 2024:161938.

ANNONSER

Kurs/Møter

HELSEINNOVASJONS DAGEN

22. oktober @ 17:30 - 19:30