ECTES 2020 – VÅRENS VAKRESTE EVENTYR?

Dette nummeret av Kirurgen er tenkt som informasjon om den første store internasjonale akuttkirurgi- og traumekongressen i Norge. Dette nummeret inneholder innlegg fra sentrale nasjonale og internasjonale bidragsytere til selve kongressen samt kurs som avvikles i relasjon til kongressen.

Kirurgien blir stadig mer subspesialisert. I Norge har det medført at tidligere kirurgiske subspesialiteter er blitt hovedspesialiteter, og akuttkirurgien ble etter vårt syn marginalisert i arbeidet med å definere mål for hovedspesialitetene. Akuttkirurgi inkluderer behandlingen av de sykeste pasientene med kirurgiske tilstander og krever breddekompetanse og multidisiplinær tilnærming. De alvorlig skadde er blant de mest utfordrende av pasientene med tidskritiske, akuttkirurgiske tilstander.

Situasjonen i Norge er ikke unik. De samme utfordringene finner man i hele Europa. European Society for Trauma and Emergency Surgery (ESTES) representerer et stort europeisk nettverk der man kan dele erfaringer og forskningsresultater, og få egne utfordringer satt i perspektiv. ESTES er den eneste europeiske foreningen som setter den akuttkirurgiske pasienten i fokus, og foreningens kongress, ECTES, er unik i sin bredde og engasjement for akuttkirurgien og traumatologien.

Vi søkte om å få ECTES til Norge av flere grunner, blant annet for å øke oppmerksomheten rundt denne årlige kongressen i Skandinavia. Deltakelsen fra nordiske land har vært beskjeden, noe vi håper vi å endre med ECTES 2020. Videre tror vi at Skandinavia har mye å bidra med i ESTES og at vi også har godt av et bredere samarbeid med Europa. Det er store forskjeller mellom de europeiske landene med hensyn til organiseringen av akuttkirurgien og traumatologien, noe som setter våre egne utfordringer i perspektiv, medfører spennende diskusjoner og er med på å drive utviklingen videre.

Traumepasienten tilhører ubetinget det kirurgiske ansvarsområdet. Energien som treffer pasienten, respekterer ikke spesialitetsgrensene. Den kirurgen som skal ha ansvar for behandlingen i initialfasen må ha tilstrekkelig breddekompetanse. Dette er stadig mer utfordrende med økende grad av subspesialisering. Traume er derfor etablert som et eget spesialfelt ved Oslo universitetssykehus (OUS). Økende ikke-operativ behandling gir begrenset operativt volum (unntatt i ortopedi) og krever at det traumekirurgiske spesialfeltet må kombineres med annen akuttkirurgisk og elektiv virksomhet. Dette temaet vil bli viet oppmerksomhet i neste års kongress på Lillestrøm.

I et internasjonalt perspektiv er vi stolte av å kunne si at Norge er kommet lenger i implementering av et moderne og dedikert nasjonalt traumesystem enn de fleste andre land i Europa. Skadebehandlingen ved landets største traumesenter er et resultat av mange tiårs hardt arbeid.  Mye av energien siste 15 år er brukt på fagutvikling regionalt og nasjonalt.  I denne perioden har det vært drevet systematisk, dedikert arbeid som har plassert OUS som et av de fremste og best fungerende traumesentrene i Europa. Erfaringene fra dette arbeidet kan ekstrapoleres til de utfordringene vi står overfor i organiseringen av akuttkirurgien, og kan delvis oppsummeres i følgende punkter som vi ønsker å få belyst under ECTES 2020:

ILDSJELER MED AKTIV STØTTE FRA LEDELSE NØDVENDIG FOR SUKSESS

Bygging og vedlikehold av robuste systemer krever stor, kontinuerlig innsats. Arbeidet med kvalitetssikring, veiledning, utdanning og forskning, samt beredskap krever ressurser som lett blir salderingsposter i effektiviseringsdebatten om ikke ledelsen har innsikt og vilje til å prioritere slik aktivitet. Dette er ikke et særnorsk fenomen, noe som sikkert vil bli belyst under ECTES 2020.

TALL SLÅR ALL ANNEN ARGUMENTASJON

Etter systematisk utvikling av utdanningsprogrammer og kvalitetssikringstiltak for å sikre kompetansen i traumeteamene foreslo vi opprettelse av en formell traumeinfrastruktur på Ullevål universitetssykehus. Dette ble avvist med argumentet om at det først måtte vises tall for at en slik endring var nødvendig. Relevant dokumentasjon medførte opprettelse av en dedikert Traumeenhet i 2005 (senere Avdeling for Traumatologi i OUS) med mandat å sikre optimal initialbehandling av traumepasientene og kontinuitet i videre tverrfaglig oppfølging. I USA og flere andre land har man gjort tilsvarende med akuttkirurgien, for å sikre at håndtering av de sykeste pasientene ikke kommer i skyggen av mer høyteknologisk elektiv drift. I forkant av ECTES 2020 vil det arrangeres akuttkirurgisk kurs i regi av ESTES med internasjonale instruktører.

TEAMTRENING UNDERVURDERT I HELSEVESENET

Traumebehandling er uttalt tverrfaglig. Det er lett å definere grunnkompetanse hos teammedlemmene og som regel kan den oppnås med begrenset bruk av ressurser. Hovedutfordringene ligger i samhandlingen mellom fagområder hvor kommunikasjon er en hjørnestein. Kommunikasjon kan alltid bli bedre, men det krever jevnlig trening! Dette gjelder også andre akuttkirurgiske tilstander som rumpert aortaaneurysme eller livstruende gastrointestinal blødning, der man har kopiert den multidisiplinære tankegangen fra initialbehandlingen av traumepasientene ved å danne akuttkirurgiske team, hvor kommunikasjonen er en hjørnestein for teamenes suksess. Advanced Trauma Life Support (ATLS) er et godt eksempel på et kurskonsept hvor kommunikasjonen skal være enkel, nemlig en beskrivelse av pasientens fysiologi under bokstavene A til E. Det arrangeres ATLS-kurs i forbindelse med ECTES 2020 i Oslo med en fin blanding av norske og internasjonale instruktører.

VALG AV IKKE-OPERATIV BEHANDLING ER OGSÅ EN KIRURGISK BESLUTNING

Med økende ikke-operativ behandling er det blitt utfordrende å bevare kirurgenes interesse for traumepasientene. Forutsetningen for en vellykket behandling er likevel at kirurgen tar beslutningen om strategien og følger pasienten videre. Valg av riktig behandlingsstrategi ved ulike skader har vært viet stor oppmerksomhet under ECTES tidligere og vil bli grundig belyst under kongressen i Oslo i april.

DET ENKLE ER DET BESTE – LIKHETSPRINSIPPET GJELDER

Traume haster inntil  det motsatte er bevist. Tilnærmingen må være enkel og standardisert. De fleste feilene som gjøres i initial traumebehandling, skyldes at enkle protokoller ikke er fulgt. Når pasienten er kritisk syk, øker stressnivået i teamet, og kun godt innarbeidete rutiner fungerer. Det man ikke gjør ved hvert mottak, blir glemt i kritiske situasjoner som i en masseskadesituasjon. Da må systemet være bygget og praktiseres slik at det enkelt kan eskaleres for best mulig resultat. Masseskader er et økende fenomen i Europa og på ECTES 2020 vil flere sesjoner dreie seg om denne tematikken.

DET MESTE KAN OG SKAL PROTOKOLLISERES

Det finnes gode, oppdaterte protokoller for det meste av traumebehandling (og akuttkirurgi). Våre protokoller er traumeteamets beste støtte, skal kunnes og følges. Dersom man mener man har god grunn til å avvike fra protokoll, skal dette dokumenteres. Protokoller benyttes i økende grad for å redusere forekomsten av feil eller suboptimal behandling tatt i bruk i akutt og elektiv kirurgi. Vi håper at flere presentasjoner på ECTES 2020 vil vise resultater av slike tiltak rundt om i Europa.

KVALITETSIKRING ER HARDT ARBEID OG BLIR ALDRI ‘FERDIG’

Med den betydelige utskiftningen av personalet som deltar i traumebehandlingen, er kontinuerlig undervisning og trening på praktiske prosedyrer som kun utføres et fåtall ganger i året, helt nødvendig for å ivareta tilstrekkelig kvalitet i dette arbeidet. DSTC (Definitive Surgical Trauma Care) er et avansert kurskonsept som ivaretar dette behovet og ble innført av oss i Norge for over 10 år siden. Neste kurs i Oslo avholdes i forlengelsen av ECTES 2020. I tillegg er det stort fokus på multidisiplinært teamsamarbeid i alle deler av dette kurset og at man må sørge for kontinuitet i den videre behandlingen etter den initiale akuttfasen. Dette gjelder i like stor grad akuttkirurgiske pasienter. For informasjon og søknadsskjema se www.dstc.no

DERE KAN GLEDE DERE TIL ECTES 2020!!

Kongressen trekker vanligvis mer enn 1000 deltakere. Det blir 6 parallelle sesjoner som dekker oppdatering innen akuttkirurgi, utdanningsaspekter, generell og ortopedisk traumatologi, resuscitering, intensivaspekter samt global kirurgi og beredskap. Vi har mottatt nesten 700 abstracts og de beste innsendt av LIS-leger tas ut til egen sesjon ledet av Trauma and Acute Care Open (TSACO)  der vinner vil kunne få publisert artikkel gratis i TSACO. Kongressen går over 3 fulle dager og vi kan love et spennende program hele veien for alle personellgrupper som er engasjert i akuttkirurgien og traumatologien. Før kongressen arrangeres internasjonale kurs i ultralyd, akuttkirurgi, beredskap, multitraume, ATLS/ATCN, samt den europeiske eksamen i akuttkirurgi. Etter kongressen avholdes DSTC. Alle kurs finner sted på simuleringssenteret på OUS Ullevål. Informasjon om kurs finner dere på nettsiden til ESTES (www.estesonline.org ).

Vi kan by på storslått mottakelse på Rådhuset i Oslo, samt en flott åpningsseremoni på Varemessen på Lillestrøm der kongressen foregår. Vi kommer til å utfordre dere til treningsøkt på morgenen før oppstart av programmet, samt prehospitale demonstrasjoner av ambulansehelikopter og hurtigfrigjøring fra kollisjonsskadet kjøretøy.