Fra 2004-2005 utviklet vi ved Rikshospitalet en &#39minimal invasiv metode&#39 for nyretransplantasjon (nyre-Tx); ikke tidligere beskrevet i litteraturen. Man benyttet en 7-9 cm lang incisjon, sentrert på iliaca-karene. Den omhyggelig preparerte nyren ble plassert i en tilpasset subperitoneal lomme lateralt for hudsnittet, og alle tre anastomoser ble sydd med nyren i denne posisjon. Reimplantasjon av ureter ble utført extravesicalt, med minimal blæredisseksjon. Skopisk hjelp ble kun benyttet i meget «trange» tilfeller.

Video er tilgjengelig på http://www.surgytech.com

Figur 1. Endelig resultat etter venstresidig MIKT, via et 7,5 cm hudsnitt. Et peritonealt dialyse- kateter ble fjernet i samme seanse, via MIKT-snittet, og hud-utgangen for katetret sees oppad.

Historikk/Bakgrunn

Innenfor de fleste kirurgiske felt har det i løpet av de siste 20 år vært en enorm utvikling av minimalt invasive teknikker; med dokumenterte fordeler vedrørende postoperativ smerte, rekonvalesens, sykmelding og kosmetiske aspekter.

Innen transplantasjonskirurgi (Tx) har ‘Laparoskopisk living donor nefrectomi&#39 (som krever et 6-9 cm langt snitt for høsting av nyren) nådd stor anerkjennelse, etter den første beskrivelsen fra Baltimore i 1995. Ved Rikshospitalet gjorde vi den første minimalt invasive donor-nefrectomien i 1998.

Men med hensyn på selve transplantasjonen (&#39organ-innsettingen&#39), var det først i nov. 2006 at vi beskrev en minimalt invasiv metode (1, 2) – til tross for at de potensielle fordelene med minimalt traume burde være enda større hos immunsupprimerte pasienter.

Figur 2. Nyrearterien sys ende-til-side mot art. iliaca externa, med nyren plassert lateralt for hudsnittet, i sin endelige “in situ” posisjon. Bakre arterie-vegg sys “innenfra”, men fremre vegg sys konvensjonelt fra utsiden.

Minimal invasiv Nyre-Tx (MIKT): Metode

På begynnelsen av 2000-tallet utviklet vi i Oslo en metode for MIKT, som innskrenket seg til en appendectomi-lignende, og kun deling av «conjoined tendon» i fascie/muskel-nivå (Fig. 1).

Metoden forutsatte en meget omhyggelig «back table» preparering forut for Tx, med total hemostatisk sikring – på grunn av den begrensede tilgangen til nyreparenchym/hilus etter revaskularisering. På høyre nyre ble det gjort forlengelsesrekonstruksjon på nyrevenen ved hjelp av «cava-rør».

Man anla en 7-9 cm lang, tverrgående hud-incisjon, 3-5 cm ovenfor inguinal-ligamentet og benyttet et selvholdende hakesystem (Omnitract). Iliaca-karene ble fridissekert extraperitonealt, på minimalistisk vis. Den velpreparerte nyren ble så plassert i en liten, veltilpasset lomme, extraperitonealt oppå psoas og alle anastomosene ble sydd med nyren i denne endelige «in situ» posisjonen. Nyrevenen ble anastomosert ende-til-side mot vena iliaca externa, og metoden nødvendiggjorde at bakveggen ble suturert fra innsiden. Deretter ble nyrearterien anastomosert ende-til-side mot arteria iliaca externa, med samme teknikk (Fig 2), og nyren ble revaskularisert (Fig. 3). Man brukte enkel, «one-stage» avklemning av bekken-arterien ved hjelp av Key-Lambert® clamp. Til slutt ble ureter anastomosert til blæren, med minimal fripreparering og extra-vesical teknikk.

Da snittet var sentrert på iliaca externa karene, ble skopisk hjelp kun funnet nødvendig under dype, trange forhold (Fig 4).

Man tilstrebet i alle ledd en simplistisk metode, «skrellet ned» til minst mulig disseksjon/frilegging.

Figur 3. Etter revaskularisering: Man ser god fylning av nyre-arterie og –vene, mens selve nyren ligger lateralt for hudsnittet i sin extraperitoneale lomme oppå musc. psoas.

Resultater

I 2005 ble 21 pasienter transplantert med strikt MIKT teknikk (av èn enkelt kirurg) sammenlignet med 21 matchede kontroller, transplantert med konvensjonell nyre-Tx teknikk under samme periode. Ingen MIKT prosedyrer ble avbrutt eller konvertert. Resultatene er presentert i Tab 1. I favør av MIKT var det signifikante forskjeller med hensyn på operasjonstid, liggetid og komplika-sjoner – og ikke-signifikante tendenser med hensyn på analgetika-behov.

Tabell 1

Videre utvikling

I 2007-2008 publiserte en Sør-Koreansk gruppe en video-assistert, extraperitoneal teknikk for minimal invasiv nyre-Tx (MIVAKT). Og i løpet av siste år (2010-2011) har det kommet to rapporterer om laparoskopisk nyre-Tx, fra henholdsvis Spania og USA (refs. skaffes på oppfordring).

Figur 4. Skopisk hjelp var kun nødvendig under “trange” forhold; her benyttet under den arterielle anastomosen

Konklusjoner

  • I erfarne hender kan også nyre-Tx gjennomføres med minimal invasiv teknikk – via en incisjon som kan sammenlignes med &#39Laparoskopisk living donor nefrectomi&#39.
  • Dokumenterte minimal invasive fordeler med hensyn på postoperativ smerte, rekonvalesens, sykmelding (samt det kosmetiske) vil også forventes å gjelde ved nyre-Tx.
  • I den immunsupprimerte populasjonen, med betydelig forsinket sårtilheling, synes det spesielt rasjonelt å minimalisere operasjonstraumet.
  • Det er ingen grunn til å tro at organ-Tx i fremtiden vil bli holdt utenfor den eksponensielle utviklingen innen minimal invasiv kirurgi

Referanser

  1. Øyen O, Scholz T, Hartmann A, Pfeffer P. Minimally invasive kidney transplantation – The first experience. Transpl Proc 2006; 38:2798-2802.
  2. Øyen O, Scholz T, Hartmann A, Pfeffer P. Minimal invasive kidney transplantation – The first experience. Transplantation 2006; 82 (Suppl 2):930-31.

 

ANNONSER

Kurs/Møter