I likhet med mange andre kirurgiske disipliner er også thoraxkirurgi et fag i forandring. Spesielt behandling av aortaklaffesykdommer går gjennom en rivende utvikling. Kateterbaserte implantasjoner av hjerteklaffer (TAVI) er kommet for å bli. Slike inngrep gjøres nå på alle universitetssykehus og på Feiringklinikken. Antall TAVI er økende. Mange mener at kvaliteten på behandlingen blir best når hjertekirurger og hjertemedisinere jobber i felleskap (heart team) med planlegging og intervensjon. I USA og Tyskland er det krav om heart team approach for å kunne få refusjon for inngrepet. Slik er det ikke i Norge. Mens samarbeidet i heart team fungerer godt på noen sykehus, sliter andre med å finne den rette balansen. Busund og Dahle illustrerer hva som er mulig innen kateterbaserte inngrep på aortaklaffen og mitralklaffen i hver sin artikkel.
Koronarkirurgi har vært undersøkt i mange vitenskapelige studier. Artikkelen til Bjørnstad og Tønnesen gir en oversikt over state of the art innen koronarkirurgi og viser til internasjonal aksepterte retningslinjer. Nedgangen i koronarkirurgi i Norge er mer markert enn i en del andre land vi kan sammenligne oss med. Antakelig har vi ikke klart å få internasjonale guidelines implementert i de helseregionene hvor nedgangen var størst.
Et av områdene hvor operasjonstallene er stigende er aortakirurgi, enten åpent eller kateterbasert. Inngrep på aortaroten, aorta ascendens og aortabuen er blitt mer vanlig og samtidig har mortaliteten sunket. På disse områdene er åpen kirurgi fremdeles det foretrukne behandlingsalternativ. Kateterbasert behandling har derimot økt betydelig innen aorta descendens og thorako-abdominal aortakirurgi. Igjen er dette en behandlingsmodalitet som er preget av multidisiplinært samarbeid. Artiklene til Haaverstad med medarbeidere og Winnerkvist viser detaljene.
Hoel og Fiane gir en grundig gjennomgang av tema hjerte- og lungetransplantasjon. Antall transplantasjoner har holdt seg stabilt i Norge. Mange land sliter med rekrutering av donorer, ikke minst pga uheldige hendelser som har blitt presentert i media. Dette er en av årsakene til at mekanisk sirkulasjonsstøtte har økt enormt i volum i mange land. Denne utviklingen har vi ikke sett i like stor grad i Norge.
Thoraxkirurgi omfatter ikke bare hjertekirurgi men også generell thoraxkirurgi som i stor grad er lungekirurgi. De senere årene har thorakoskopisk lungekreftkirurgi, som regel VATS lobektomi, økt i volum. Haram beskriver VATS lobektomi i sin artikkel.
Kosmetisk kirurgi er også en del av thoraxfaget. Behandling av traktbryst og fuglebryst foregår utelukkende på universitetssykehusene. Haaverstad og medarbeidere viser metoden og resultater.
