HVA ER LUNGEKIRURGI?

Her, og i øvrige artikler i denne utgaven av Kirurgen beskrives lungekirurgi, og som for de fleste fagfelt kan frasen rivende utvikling gjerne benyttes.

Spesialiteten thoraxkirurgi omfatter hjerte- og lungekirurgi samt kirurgi på de store kar i thorax. Lungekirurgi omtales også som «generell thoraxkirurgi» eller «non-kardial thoraxkirurgi». I noen land er thoraxkirurgi delt i egne spesialiteter for hjerte- og lungekirurgi. I Norge hører oesofaguskirurgi til gastrokirurgi, og ikke til i thoraxkirurgi slik det er i en del andre land.

Norsk thoraxkirurgisk forening (NTKF) har et eget aktivitetsregister (1) som årlig får rapporter fra alle sykehusene som utfører kirurgi på lunger. Man har dermed en ganske komplett og detaljert oversikt over omfang og kvalitet for lungekirurgi. Alle tabeller og figurer som vises her er hentet fra dette registeret. Den største gruppen er lungekreftoperasjoner, som rapporteres fortløpende elektronisk til Kreftregisterets spesialregister for lungekreft, og innrapporteringen er 100 % (2). I spesialregisteret er det også moduler hvor det rapporteres fra utredning, patologi, strålebehandling og medikamentell behandling. Modulene kan kobles ved hjelp av fødselsnummer, og sammen med regelmessig oppdatering om dødsfall gir dette et omfattende datagrunnlag for å vurdere diagnostikk og behandling.

HVA GJØRES, OG HVOR GJØRES DET?

Til NTKFs register er det rapportert drøyt 22000 opera- sjoner siden starten i 2004. For tiåret 2010-2019 er tallet 15103 operasjoner. I tabellene 1-4 vises hvorledes operasjonene fordeler seg på henholdsvis sykehusene, diagnoser, organer og prosedyrer utført. Kun hoveddiagnose, -organ og –prosedyre er tatt med der det er flere.

Vi ser at det er stor forskjell i operasjonstall for de forskjellige sykehusene, og at det er de store regions- og universitetssykehusene som har de største operasjonstallene (tab. 1). Tab. 2 viser at det er kreftsykdom som utgjør hoveddelen. Malign tumor (primærtumor) og metastase utgjør samlet 58 % av diagnosene. Av de 148 som i 10-årsperioden er rapportert operert for skade har AHUS det høyeste antall med 45, og totalt kommer 20 fra andre enn regions- og universitetssykehusene. Således er beredskap for traume intet argument for å opprettholde en spredning av lungekirurgi. Tabell 3 viser at betegnelsen lungekirurgi med rette kan benyttes – 110532 (70 %) av inngrepene er for tilstander i lunge. Det er viktig å forsøke å unngå pneumonektomi, og tabell 4 viser at det i hovedsak gjøres begrensede reseksjoner av lungevev. For brorparten av de 1146 som har fått gjort bullektomi er indikasjonen pneumothorax og for de fleste er dette kombinert med rubbing / pleurektomi. Figur 1 fremstiller de forskjellige tilgangene som er benyttet for lungeoperasjoner de siste fem årene og viser at torakoskopi er den hyppigst brukte. Andelen som blir operert med torakoskopi eller robot forventes å øke.

Figur 2 viser at lungekreftoperasjoner i 2010 utgjorde 37 % av det totale antall operasjoner. Denne andelen har økt jevnt til 48 % i 2019 mens totalantallet operasjoner ikke har økt. Dette betyr at de samlede ressurser for lungekirurgi ikke har økt i takt med lungekreftoperasjonene og gir mistanke om at andre pasientgrupper blir forsømt. Mediastinoskopi har vært et viktig diagnostisk inngrep, særlig for biopsering og fjerning av lymfeknuter i fremre mediastinum. Figur 3 viser en dramatisk reduksjon av antallet utført årlig siden 2004. Årsaken til nedgangen er sannsynligvis at andre og mindre belastende prosedyrer som ultralydveiledet prøvetaking fra trachea (EBUS) og oesofagus (EUS) har overtatt oppgaven med å avklare disse lymfeknutene. Med det lave antallet mediastinoskopier kan vi frykte at kvaliteten og opplæringsmulighetene svekkes.

“Andelen som blir operert med torakoskopi eller robot forventes å øke.”

LUNGEKREFT

Kreftregisterets kvalitetsregister viser at 30 dagers mortalitet ved lungekreftoperasjoner var 0,6 % i 2019 (2). Dette er svært lavt, spesielt når vi ser at andelen av diagnostiserert lungekreft som blir operert er hele 22 %. Videre er femårs overlevelse etter kirurgi i perioden 2015-2019 hele 65 %.

Figur 4 viser hvorledes andelen lungekirurgioperasjoner som er utført med torakoskopi har økt fra rundt 5 % i 2009 og nå er i ferd med å passere 50 %. Et overraskende funn vises i figur 5 hvor det blant 6409 lungekreftoperasjoner 2010-2019 ble benyttet torakoskopi hos 35 % av kvinnene og 28 % av mennene (p < 0,001). Videre vises at det ved alle sykehusene blir brukt torakoskopi i en høyere andel hos kvinner enn hos menn. Årsaken til denne forskjellen vites ikke.