Hvordan få trening i mikrokirurgisk teknikk

Mikrokirurgisk teknikk brukes innen mange kirurgiske spesialiteter. Teknikken kan brukes til å flytte vev fra et sted på kroppen til et annet, både for å dekke defekter etter traume/kirurgi, eller for å rekonstruere anatomiske strukturer. Teknikken brukes også til reparasjon av skadede små strukturer som blod- og lymfekar, nerver, sædleder og eggleder. Strukturer med diameter ned mot 1-2 mm fridissikeres og sys sammen under mikroskopet, ved hjelp av spesialinstrumenter og en stødig kirurgisk hånd. Ferdigheten krever betydelig trening; særlig kan det være utfordrende å få tilstrekkelig kirurgitid på levende vev.

Hvordan lære seg mikrokirurgisk teknikk? Og hvordan evaluere fremgang innen mikrokirurgisk teknikk? Flere institusjoner forsøker å etablere forenklede måter for formidling og evaluering av mikrokirurgisk kunnskap. The International Microsurgical Simulation Society (IMSS) (1) består av ulike utdannelsesinstitusjoner i verden hvis mål er å gjøre kandidatene så dyktige som mulig innen mikrokirurgi – FØR man skal operere på pasienter. Hjemmesiden deres har nyttige linker (2).

Man kan få mikrokirurgisk basaltrening ved å trene på å sy under mikroskop eller med lupebriller. Rikshospitalet (samt institusjoner i mange andre land) tilbyr grunnkurs i mikrokirurgisk teknikk, hvor man etter tørrtrening på ikke-levende materiale får prøve teknikken på anesteserte rotter.

Videre utdanning krever stort sett at man må se utover landets grenser. The European School of Reconstructive Microsurgery, ESRM (2), opprettet for noen år siden et 2-årig masterprogram i rekonstruktiv mikrokirurgi. Dette er et svært imponerende program, men tidsbruk og kostnader for den enkelte deltaker gjør nok at kun få har anledning til å fullføre dette programmet.

Pius Branzeu Center (3) i Timisoara, Romania, har flere relevante kurs hvor man opererer på levende vev. Senteret arrangerer regelmessig kurs innen mikrokirurgi og lappekirurgi, og de skreddersyr også sitt tilbud etter individuelle behov. Tilbudet er relevant både for kirurger som er relativt ferske innen mikrokirurgien, og for erfarne kirurger med innovative ideer som bør prøves ut på dyremodeller.

Pius Branzeu Center tilbyr det klassiske grunnkurset I mikrokirurgi hvor man lærer fridisseksjon av kar og nerver samt anastomosering på levende rotter. De tilbyr også mindre avanserte introduksjonskurs til mikrokirurgi som kan være nyttige for opplæring av assistenter i for eksempel forskningssammenheng. Men de tilbyr også individuelt tilpasset videreutdanning innen mikrokirurgi, og de tilbyr egne kurs med fridisseksjon av vevslapper samt perforatorlapper på levende gris. Det var disse sistnevnte mulighetene som førte til at jeg dro på tre turer til Timisoara.

Når man er ferdig med et grunnkurs i mikrokirurgi, har man gjerne et behov for å øve mer. Helst mye mer. Pius Branzeu Center tilbyr muligheten til å komme og jobbe på rottemodell under veiledning så mange dager du måtte ønske; jeg betalte i overkant av 100 Euro pr dag, og dette er meget rimelig sammenliknet med andre institusjoner. Man får da 24-timers tilgang til lab og utstyr; på dagtid vil en instruktør veilede deg i de spesifikke modellene du ønsker trening i, det være seg spesifikke operasjoner til dyrestudium eller ren trening på disseksjon og anastomosering. Så kan man sitte utover kvelden og øve så mye en måtte ønske. Man må betale for suturer, eller ta med sine egne. Slik individuell opplæring tilbys stort sett hele året, når de ikke arrangerer sine andre kurs. De tar imot maksimalt fire personer på samme tid.

Fig 1: Artikkelforfatteren strever med fri fibula på gris.

Fig 2: Griseanatomi og identifisering av perforatorer
på buken.

Et enestående tilbud ved Pius Branzeu er kursene deres i lappedisseksjon og perforatorlapper på grisemodell (fig 1 og 2). Gris og menneske har lik nok anatomi til at dette er en klinisk meget relevant modell, og disse kursene gir en unik mulighet til å fridissikere et stort antall perforatorer og stilker i levende vev. Man må identifisere kar eller nerve uten å skade strukturen, og man får øyeblikkelig og nådeløs tilbakemelding (Fig 3). Denne typen øvelse får man ikke ved kadaverdisseksjon. Kursene har to deltakere pr gris, så man er aktiv hele tiden – enten operer man på sin halvdel, eller så assisterer man på partnerens halvdel. Entusiastiske lokale medisinstudenter er faste assistenter på kursene og sørger for at det hele går knirkefritt og alle kurs har en invitert høyt kreditert internasjonal foredragsholder. Kursavgiften for et av disse kursene har vært ca 900 Euro inkludert overnatting.

Fig 3: Rask tilbakemelding på dårlig kirurgisk teknikk for operatør av høyre side.

Jeg oppfordrer alle som ønsker å forbedre sine ferdigheter innen mikrokirurgisk teknikk til å utforske mulighetene I resten av verden – og uttrykker samtidig min takk til ildsjeler som bruker tid og krefter på å utvikle og arrangere slike givende kurs.

Referanser