Non-melanom hudkreft, også omtalt som keratinocyttkarsinom, omfatter all hudkreft som ikke er malignt melanom, men brukes vanligvis om basalcellekarsinomer (BCC) og plateepitelkarsinomer. I denne artikkelen finner du en oversikt av kreftformen og anbefalt behandling.
Hovedårsaken til hudkreft er solstråling og langvarig eksponering for vær og vind (1). Ansiktet er derfor mest utsatt og lysere hud medfører større risiko. Langvarig bruk av immundempende medikamenter, tidligere strålebehandling og kroniske irritasjonstilstander i huden er også kjente risikofaktorer. Forekomsten av hudkreft øker med alder. Det finnes også arvelige tilstander, som Gorlins syndrom og Xeroderma Pigmentosum, hvor pasientene er utsatt for utvikling av hudkreft i tidlig alder.
Hudkreft kan oppstå i alle lag av huden (2). De to største undergruppene av non-melanom hudkreft er BCC og plateepitelkarsinom. Disse utgår fra basallaget i epidermis; BCC fra basalceller og plateepitelkarsinom fra keratinocytter. Merkelcellekarsinom (MCC) er en sjelden, men aggressiv krefttype som utgår fra nevroendokrine celler i dermis.
Basalcellekarsinom
BCC er ikke meldepliktig i Kreftregisteret, men det er estimert en årlig insidens på ca 20 000-25 000 tilfeller i Norge (3). Denne krefttypen blir ofte omtalt som «den snille» grunnet god prognose og lavt spredningspotensiale, men må likevel behandles da lesjonen kan fortsette å vokse og skape skade lokalt. BCC-lesjoner er ofte gjennomsiktige med rosa, perlelignende nodul og med telangiektasier på overflaten (bilde 1 og 2). BCC klassifiseres som nodulære, mikronodulære, superfisielle, infiltrerende, morfea-type og basoskvamøse. De tre sistnevnte regnes som de mest aggressive, med høyest risiko for residiv og infiltrerende vekst.
BILDE 1.
Nodulært basalcellekarsinom i venstre bryst.
BILDE 2.
Nodulært basalcellkarsinom i bryst med fokalt infiltrerende vekst.
Plateepitelkarsinomer
Plateepitelkarsinomer er meldepliktige i Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste (KREMT) og i 2023 var det registrert 3059 nye tilfeller i Norge (3).
Plateepitelkarsinomer kan variere mer i utseende, men starter ofte med en tørr, flassende flekk som etter hvert utvikler seg til et sår som ikke heles (bilde 3 og 4). De kan være flate eller store som et horn. I motsetning til BCC har 3-7 % av plateepitelkarsinomene metastasepotensiale (8). Aktinisk (Solar) keratoser (AK) kan utvikle seg til plateepitelkarsinom. Det er vanskelig å vurdere risikoen for at en enkelt AK skal utvikle seg til videre, derfor anbefales det å fjerne AK.
BILDE 3.
Høyt differensiert plateepitelkarsinom, keratoakantomlignende.
BILDE 4
Hud med carcinoma in situ i plateepitel.
Behandling
Utfordringen med non-melanom hudkreft er at nye lesjoner gjerne dukker opp over tid, slik at det kreves gjentatte behandlinger. Dette gjelder spesielt for immunsupprimerte pasienter. Hos pasienter med BCC vil ca 15 % utvikle en ny BCC innen 1 år og ca 35% en ny lesjon i løpet av 5 år etter diagnosetidspunktet. Risikoen for å utvikle nye BCC øker ytterligere om pasienten har flere lesjoner. I tillegg er risikoen høyere for å utvikle en annen form for hudkreft som plateepitelkarsinom eller melanom (4).
Primærbehandlingen ved hudkreft består av kirurgi, strålebehandling og/eller fotodynamisk behandling (PDT). I 2023 ble «Veileder for behandling av non-melanom hudkreft» opprettet av Norsk plastikkirurgisk forening (5). Dette er en evidensbasert veileder for prioritering, behandling og oppfølging av non-melanom hudkreft.
Anbefalingen viser at BCC og plateepitelkarsinom bør om mulig fjernes radikalt med adekvat margin ved første eksisjon. Strålebehandling finnes som alternativ for pasienter som ikke er kandidat for kirurgi eller dersom kirurgi blir utfordrende grunnet lokalisasjon av tumor.
Eksisjonsmarginer, hastegrad og oppfølging er avhengig av om lesjonen klassifiseres som lav- eller høy risiko for residiv (tabell 1 og 2). Anbefalt reseksjonsmargin baserer seg på risikoprofil (tabell 3).
Tabell 1: Risikofaktorer for utvikling av residiv ved BCC
Lavrisiko: Nodulære og superfisielle lesjoner uten karakteristika nevnt under høyrisiko.
Høyrisiko basalcellekarsinomer klassifiseres fra en eller flere av følgende karakteristika:
- Tumordiameter > 1 cm i ansikt eller > 2 cm utenom ansikt
- Histologisk type: Morfeiform, skleroserende, infiltrerende, mikronodulær, basoskvamøs
- Perinevral vekst
- Uskarpt velavgrenset lesjon
- Residiv etter tidligere behandling
Tabell 2: Risikofaktorer for utvikling av residiv ved plateepitelkarsinom
Lavrisiko: Keratoakantom og plateepitelkarsinom uten karakteristika nevnt under høyrisiko.
Høyrisiko plateepitelkarsinomer klassifiseres fra en eller flere av følgende karakteristika:
- Makroskopisk tumordiameter > 2 cm
- Lokalisasjon på øre eller leppe
- Tumortykkelse > 6 mm, perinevral vekst, karinfiltrasjon, lav differensiering
- Immunsupprimert pasient
- Residiv eller lesjon oppstått i kroniske sår eller arr
| Plateepitelkarsinom | Lav risiko | Høy risiko |
| Sidemargin | 4 mm | 6 mm |
| Kontroll | Ikke rutinemessig | Hudlege hver 4.-6. måned i 2 år |
| Basalcellekarsinom | Lav risiko | Høy risiko |
| Sidemargin | 3-5 mm | 5-10 mm |
| Kontroll | CIkke rutinemessig | Hudlege etter 3-6 måneder |
Residivrate vil være avhengig av hvilken margin lesjonen fjernes med, men det er ikke evidens for at risikoen for metastase eller død påvirkes av om lesjonen er fjernet fritt, eller med 1, 5 eller 10 mm fri margin målt histologisk (5).
Ved høyrisiko hudtumores praktiseres frie marginer ulikt. Det foreligger heller ikke her evidens for ytterligere sikkerhetsmarginer ved fritt fjernet tumor, men ved knappe marginer kan høyrisikopasientene diskuteres i multidisiplinært team (5).
Ved mikroskopisk ufrie marginer etter eksisjon av lavrisiko BCC er det ikke vist økt residivrate ved observasjon sammenlignet med utvidet eksisjon. Derfor; ved ufrie siderender etter eksisjon av lavrisiko BCC hos en multimorbid pasient, kan observasjon være et alternativ til kirurgi. Dette gjelder også der ytterligere eksisjon vil medføre tap av funksjon og det er kort forventet livslengde. I begge tilfeller bør pasienten tas med i beslutningen (5).
Ved klinisk mistanke om merkelcellekarsinom bør det gjøres eksisjonsbiopsi med 2-5 mm margin (5).
Oppfølging
Det er uvanlig med dødsfall forårsaket av BCC eller plateepitelkarsinom. Risiko for spredning til lymfe- og blodbane er sjelden, men er høyere ved plateepitelkarsinom enn ved BCC. Ved påvist høyrisiko tumor er det viktig med en nøye undersøkelse av hud og palpasjon av regionale lymfeknuter. Palpable knuter i eller mellom tumor og lymfeknute kan representere «in-transit» metastaser. Dette er tumorreder hvor avstand til primærtumor er mer enn 2 cm, men innenfor området til regionale lymfeknuter. Ved palpabel lymfeknute bør pasienten henvises til finnålsaspirasjonscytologi (FNA) (7).
Det finnes ingen evidensbaserte anbefalinger for oppfølgning av pasienter med non-melanom hudkreft. Risikoen for residiv er lav, men det er relativ høy sannsynlighet for å utvikle nye tumores og derfor må oppfølgningen tilpasses den enkelte pasient. Ved påviste høyrisiko lesjoner eller ved multiple lesjoner på kroppen anbefales henvisning til hudlege i etterkant av behandling.
Referanseliste:
- Kreftregisteret, Melanom i hud, oppdatert 07.05.2024. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/kreftformer/melanom/
- Helsenorge, føflekkreft (melanom), oppdatert 15.02.2023. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/foflekkreft/
- Berentzen Å, Brevig T, Hermann R, Ryder T, Winge-Main AK. Melanom – utredning og primærbehandling, Tidsskr Nor Legeforen 2022 Vol. 142.
- Helsebiblioteket, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av melanom, oppdatert 05.07.2023. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonal-faglig-retningslinje/maligne%20melanomer%E2%80%93handlingsprogram
- Abbasi NR, Shaw HM, Rigel DS, Friedman RJ, McCarthy WH, et al. Early diagnosis of cutaneus melanoma: revisiting the ABCD criteria, JAMA. 2004 Dec 8;292(22):2771-6.
- Friedman RJ, Rigel DS, Kopf AW. Early detection of malignant melanoma: the role of physician examination and self-examination of the skin
- Berg-Knudsen TB, Ingvaldsen CA, Mørk G, Tønseth KA. Eksisjon av hudlesjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Vol. 140.
Related Posts
ANNONSER
KURS/MØTER
