LIPOM OG ATEROM

Her følger en beskrivelse av to vanlig forekommende hudtumorer som klinikeren ofte støter på: lipom og aterom. Da den kirurgiske eksisjonen av tumorene har mange likhetstrekk, presenteres det samlet til slutt.

Lipom

Benigne hudtumorer omfatter et stort antall forskjellige entiteter hvor lipomet er den vanligste (1). Tumoren er saktevoksende og utgår fra fettvev og selv om etiologien ikke er fullt kartlagt er den trolig genetisk betinget. Det er omdiskutert hvorvidt det er en sammenheng mellom gjennomgått traume mot aktuell hudregion og dannelsen av lipom (2). De oppstår over hele kroppen, men sees oftest i subkutant fettvev på trunkus og proksimalt på ekstremitetene. Lipomer forekommer i like stor grad hos kvinner som hos menn, men er uvanlige hos barn. Det sees økt forekomst hos personer med fedme.

Differensialdiagnostisk er det viktig å skille lipom fra liposarkom. Sistnevnte er en malign tumor som vanligvis er større enn ti centimeter i diameter, sitter dypere enn lipomet, har tykkere septeringer og viser et invasivt vekstmønster. En annen aktuell differensialdiagnose er angiolipomer. Dette er benigne tumorer bestående av fettvev og karnøster av kapillærstørrelse, stort sett mindre enn to centimeter store og ofte ømme ved palpasjon. Videre er både abscesser og ateromer aktuelle differensialdiagnoser. Førstnevnte viser typiske tegn til inflammasjon samt fluktuerende konsistens, sistnevnte beskrives mer utførlig under.

 

Diagnostikk

Klinisk presenterer et lipom seg typisk som en myk, uøm tumor mindre enn fem centimeter stor, fritt bevegelig og beliggende i subkutant fettvev. Ved dypere beliggenhet eller ved størrelse over fem centimeter bør utredning med MR utføres, primært for å differensiere det fra liposarkom (3).

Behandling

Ved klinikk forenlig med lipom eller radiologisk bekreftet diagnose, kan lipomer observeres og pasienten betrygges med tilstandens gode prognose. Dersom lipomet har vokst raskt eller representerer en plage for pasienten, enten ved ubehag eller dersom det oppleves kosmetisk skjemmende, vil det være indikasjon for behandling. Kirurgisk eksisjon i lokalanestesi er den klart vanligste metoden. Fettsuging er også et alternativ, men anbefales generelt ikke grunnet risiko for residiv og manglende mulighet for histologisk diagnose (4).

 

Aterom

Ateromer, også kjent som epidermale inklusjonscyster eller epidermoide cyster, er den vanligste kutane cysten (1). Ateromer utvikler seg når utførselsgangen til en talgcyste okkluderes. Cystene vokser vanligvis sakte, men ved spontan inflammasjon i cysten, som enten kan være steril eller bakterielt betinget fra hudens normalflora, kan størrelsen variere. Hos pasienter med et stort antall ateromer og ved atypisk lokalisering til ekstremitetene og debut i ung alder, ser man en assosiasjon til Gardner syndrom (GS) – en subgruppe av familiær adenomatøs polypose (FAP) (5).

Differensialdiagnostisk vil trichimennale cyster (typisk i hodebunnen), lipomer, abscesser og ganglioncyster være blant de mest aktuelle.

 

 

Diagnostikk

Ateromet presenterer seg typisk som en asymptomatisk hudtumor, oftest lokalisert til hodet, nakken og trunkus, er rund i fasongen og kan variere i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter. Den sees ofte med en sentral punktstruktur hvor hvitt eksudat iblant kan presses ut. Ateromet er fastere enn lipomet i konsistens og (som lipomet) fritt bevegelig ved manipulasjon.

 

Behandling

Klinisk sikre ateromer trenger ikke eksideres, men dersom pasienten opplever lokalt ubehag, episoder med inflammasjon i ateromet eller opplever det kosmetisk skjemmende, vil det normalt foreligge indikasjon for eksisjon. Akutt inflammerte ateromer incideres og dreneres som abscesser. Siden kapselen i slike tilfeller blir så skjør er det vanskelig å få fjernet den i sin helhet og man vil normalt sett planlegge for kirurgisk eksisjon i kald fase. Det er da enklere å få eksidert hele kapselen, og dermed hindre residiv.

 

Kirurgisk teknikk

Lipomet eller ateromet identifiseres og området vaskes sterilt. Hudsnittet planlegges og bør legges langs Langers linjer eller på langs av ekstremiteten og kan med fordel tegnes opp på forhånd. Lokalanestesi i kombinasjon med adrenalin injiseres rundt hele lesjonen slik at man oppnår god anestesi og hemostase. Hudsnittet gjøres med skalpell og kan med fordel være noe kortere enn lengden på lesjonen, spesielt gjelder dette der lipomet er mykt og fint lar seg evakuere. Snittets dybde bør være ned til henholdsvis fibrøs hinne på lipomet eller kapsel som omgir ateromet. For sistnevnte vil disseksjonen oppleves vesentlig enklere om kapselen ikke punkteres.  Sannsynligheten for gjenværende kapselmateriale reduseres også betraktelig, med dertil redusert risiko for residiv. Videre vil en kombinasjon av stump og skarp disseksjon med saks langs kapselen få evakuert tumoren. Ved å fatte den med en Allis-tang eller tilsvarende, vil man kunne skape traksjon og effektivisere prosessen. Spesielt ved de litt dypere beliggende tumorene kan blødning lett oppstå, og god hemostase må forsørges før man lukker. Sårhulen skylles med natriumklorid og man forsikrer seg om at hele tumoren med kapsel eller hinne er eksidert. Avhengig av sårhulens størrelse vil man deretter lukke i to eller flere lag. I dypet settes subkutane enkeltsuturer med en polyfilament resorberbar 3-0 sutur (f.eks. Vicryl). Hud lukkes enten intrakutant med fortløpende sutur i form av en resorberbar 3-0 eller 4-0 monofilament sutur (f.eks. Monocryl). Alternativt, enkeltsuturer eller madrassuturer med monofilament ikke-resorberbar 3-0 eller 4-0 hudsutur (f.eks. Dafilon). Såret kan dekkes med Opsite sprayplaster, Micropore teip og Mepore – gjerne med noe kompresjon for å unngå hematom eller serom. Hudsuturer fjernes etter 5 til 14 dager avhengig av lokalisasjon.

 

Referanser:

1. Goldstein AO. Overview of benign lesions of the skin UpToDate [oppdatert 12.04.2024; sitert 2024 06.05]. Tilgjengelig fra: https://www-uptodate-com.proxy.helsebiblioteket.no/contents/overview-of-benign-lesions-of-the-skin.
2. Aust MC, Spies M, Kall S, Jokuszies A, Gohritz A, Vogt P. Posttraumatic lipoma: fact or fiction? Skinmed. 2007;6(6):266-70.
3. Norum O-J, Boye K. Bløtvevssarkomer i ekstremiteter, buk- og brystvegg. Kirurgen. 2023(4):192-5.
4. Choi CW, Kim BJ, Moon SE, Youn SW, Park KC, Huh CH. Treatment of lipomas assisted with tumescent liposuction. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2007;21(2):243-6.
5. Burt RW. Gardner syndrom UpToDate [oppdatert 16.12.2022; sitert 2024 06.05]. Tilgjengelig fra: https://www-uptodate-com.proxy.helsebiblioteket.no/contents/gardner-syndrome?search=epidermoid%20cyst&source=search_result&selectedTitle=7~85&usage_type=default&display_rank=7.