NORKAR og NKKF – Jubileumsfeiring for begge

Mye har skjedd i de siste 6 årene etter at registeret fikk status som nasjonalt kvalitetsregister. Utviklingen har vært kompleks og krevende, og for ildsjelene i registerets styre har ting tatt altfor lang tid. Vender vi blikket mot Sverige, er det omtrent slik som det må være for en svenske som ser på langrenn nå for tiden, nabolandet ligger langt foran i løypa både med tanke på registerets utvikling og med tanke på bruken av det. 

Det vil imidlertid være mulig å komme opp på samme nivå, så vi får ta de svenske prestasjonene som oppmuntring og inspirasjonskilde. De første årsrapportene er levert, og selv om dekningsgraden så langt ikke er bra nok, gir rapportene et godt bilde av norsk karkirurgi i løpet av de siste 15 årene. Kvaliteten på karkirurgien som utføres i Norge ser ut til å være god på de fleste områder, se bare de gode mortalitetstallene etter operasjon for AAA fra årsrapporten for 2012 (figur 1). En må dog ta et lite forbehold om validering av data på individnivå, og kanskje et forbehold om hyppigheten av perio- perativt slag i carotiskirurgien i fjorårets årsrapport. Fjorårets summariske validering av operasjoner for AAA og carotisstenose tyder på at resultatene er til å stole på, og etter innføring av nye NORKAR blir det langt bedre muligheter for validering av data ved bruk av sentrale helseregistre. 

Styret har arbeidet mye med den nye online versjonen på MRS 4, det er bedret funksjonalitet med tanke på mellomlagring, og en forhåpentligvis mer intuitiv gruppeinndeling. Sammen med en mer stabil driftssituasjon på Norsk helsenett håper jeg at dette vil bidra til en bedre dekningsgrad, slik at målet om å registrere all karkirurgi og alle intervensjoner på kar kan oppnås. Figur 2 viser påloggingsbilde i den nye registreringsløsningen (NB: det er fiktive pasienter i en testversjon av den nye registreringsløsningen). Det nye variabelsettet er kompatibelt med VASCUNET datasettet, og de gamle registreringene på MRS 3 vil bli overført til det nye registeret. Den nye løsningen åpner for registrering av flere implantater i samme prosedyre og behandling for disseksjoner kan registreres, noe som ikke var mulig før. Påloggingen er som før, og den logiske strukturen er uendret, slik at overgangen fra registrering på MRS 3 skal være lett. 

I forhold til internasjonalt samarbeid ligger NORKAR godt an, vi er en aktiv del av et internasjonalt registermiljø i VASCUNET, noe som gir mulighet til å besvare spørsmål som et enkelt register ikke har tilstrekkelig pasientgrunnlag til. VASCUNET har publisert to rapporter (1,2) og en rekke artikler på forskjellige temaer innen karkirurgi (3,4,5,6). En artikkel om popliteaaneurismer (7) ble i februar 2014 valgt til månedens artikkel, «editors choice», i European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. i januar 2015 ble det publisert en editorial om VASCUNET registersamarbeidet i samme tidsskrift (8), så det er åpenbart at registerforskning er i vinden. 

I løpet av det siste året har kvalitetsregisteret av den amerikanske karkirurgiske foreningen, SVS VQI, initiert et samarbeid med VASCUNET i et globalt registersamarbeid ICVR, International Consortium of Vascular Registries. VQI har kortere fartstid enn NORKAR, og er ikke landsdekkende, men de har lagt ned et imponerende arbeid og kommet langt med prosjekter for kvalitetsforbedring, som vi opplagt kan lære noe av. Det har vært flere samarbeidsmøter, og det jobbes med et felles datasett, slik at det vil være mulig med felles prosjekter innenfor karkirurgien. Temaet ble presentert og diskutert på NKKF vintermøte i år, og tilbakemeldingene har vært positive. Styret i NORKAR har diskutert saken og bestemt at NORKAR skal delta i ICVR. Samarbeidet har vært både spennende og givende så langt, og jeg ser frem til flere internasjonale prosjekter som NORKAR er representert i. 

Det som gjenstår hjemme er i første omgang en økning av dekningsgraden. Registrering er lovpålagt, og når svenskene klarer å registrere 99 % av sine operasjoner så må vi vel også få det til. Det er også på tide å diskutere kvalitetsindikatorer i karkirurgien, slik at fagmiljøet selv tar ansvar for hvor lista skal ligge, dvs hva vi anser som godt nok resultat i behandlingen av karkirurgiske pasienter, både med tanke på resultatet og behandlingsforløp. Kvalitetsutvalget i NKKF har presentert et forslag på kvalitetsindikatorer på årets vintermøte som vil være et utmerket grunnlag for debatt.

For registeret sin del vil det være av avgjørende betydning at fagmiljøet i større grad tar eierskap av registerdata og bruker disse aktivt i forskning, kvalitetsforbedring og for å justere egen praksis. Organisatorisk vil det være best å opprette flere arbeidsgrupper som har fokus på de forskjellige pasientgruppene innen karkirurgien. Det
er mange muligheter, og nedenfor vil jeg bare liste opp noen temaer som kan bli aktuelle for nærmere undersøkelse eller konkrete prosjekter. 

Den norske carotisstudien vil gi et godt bilde av dagens situasjon i carotiskirurgien. Om studien kan bekrefte fjorårets registertall med slagfrekvens på ca. 5%, så vil dette være grunn nok til å iverksette et kvalitetsforbedringsprosjekt.

En annen mulighet vil være en undersøkelse av behandlingen for claudicatio intermittens i Norge. I siste årsrapport er det registrert 1009 infrainguinale behandlinger for claudicatio intermittens, mens tilsvarende tall for Sverige er 1007. Om man tar hensyn til dekningsgraden, behandler vi trolig minst dobbelt så mange claudicanter som svenskene, og så langt finnes ikke kunnskap som gir svaret på hvilken tilnærming som er den rette. Her må en kartlegge både behandlingsrisiko, resultater, og behandlingskostnadene. 

Det arbeides med valideringen av VascuQOL skjema i Norge, og skjemaet er planlagt integrert i neste Versjon av NORKAR på MRS 4 som utvikles i løpet av våren. Pasientrapporterte resultatmål vil være viktig for å kunne si noe om effekten av operasjonen eller intervensjonen. På den andre siden må en undersøke komplikasjoner, amputasjoner, og mortalitet i forbindelse med behandling av claudicatio intermittens. Det er mange forskjellige metoder for behandling av perifer arteriosklerose, slik at det er en kompleks materie, og en har heller ikke noe fasit om hva som anses som akseptabelt resultat.

I forhold til abdominale aortaaneurismer har årsrapporten for 2012 og undersøkelsen av behandling for RAAA i Norge som ble presentert på vintermøte i 2014 vist at både antall RAAA og andel RAAA av totalt antall operasjoner for AAA er fallende (figur 3 og 4). Jo lavere antall rupturer, dess bedre for pasientene, så jeg håper at trenden fortsetter. Eventuelt også ved hjelp av et screeningprogram. En undersøkelse av denne trenden, og sammenligning med andre land innenfor VASCUNET samarbeidet vil både vise hvor i løypa de enkelte landene befinner seg, og vil kunne vise hvilken effekt screening har hatt der det er innført. Prosjektet er diskutert i VASCUNET og funnet interessant, men så langt ikke iverksatt. 

Kjære kolleger, dere ser at det fremdeles er mye å ta tak i. Ting tar tid, men vi er på god vei, og jeg håper at vi har et velfungerende register som brukes til nasjonal og internasjonal forskning og kvalitetsforbedring i karkirurgien, når NORKAR en dag fyller 25 år.

På vegne av NORKAR styret

Martin Altreuther

Referanser

1. First VASCUNET report 2007.  C. Gibbons on behalf of the European Society for Vascular Surgery.
2. Second VASCUNET report 2008.  C. Gibbons on behalf of the European Society for Vascular Surgery.
3. G. Menyhei, M. Björck, B. Beiles, E. Halbakken, L.P. Jensen, T. Lees, D. Palombo, I.A. Thomson, M. Venermo, P. Wigger: Outcome Following Carotid Endarterectomy: Lessons Learned From a Large International Vascular Register June 2011 European Journal of Vascular and Endovascular Surgery Vol. 41, Issue 6,  735 – 740
4. Mani K., Lees T., Beiles B., Jensen L.P., Venermo M., Simo G., Palombo D., Halbakken E., Troëng T., Wigger P., Björck M.: Treatment of Abdominal Aortic Aneurysm in Nine Countries 2005–2009: A Vascunet Report November 2011.
5. P. Vikatmaa, D. Mitchell, L.P.Jensen, B. B.Eiles, M. Björck, E. Halbakken, T. Lees, G. Menyhei, D. Palombo,  T. Troëng, P. Wigger, M. Venermo: Variation in clinical practice in Carotid Surgery in nine countries 2005-2010. Lessons from VASCUNET and recommendations for the Future of National Clinical Audit. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2012 Jul; 44(1):11-7.
6. T. Lees, T. Troëng, G. Menyhei, G. Simo, B. Beiles, L.P. Jensen, D. Palombo, M. Venermo, D. Mitchell, E. Halbakken, P.Wigger, G. Heller, M. Björck.:  International Variations in Infrainguinal Bypass Surgery- A VASCUNET Report. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2012 Aug; 44(2):185-92.
7. Björck M, Beiles B, Menyhei G, Thomson I, Wigger P, Venermo M, Laxdal E, Danielsson G, Lees T, Troëng T. Editor&#39s Choice: Contemporary treatment of popliteal artery aneurysm in eight countries: A Report from the Vascunet collaboration of registries. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2014 Feb; 47(2):164-71. 
8. 8. Mitchell D, et al.: Quality Improvement in Vascular Surgery: The Role of Comparative Audit and Vascunet. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2015 Jan; 49: 1-3