Abraham Verghese skriver i boken “Cutting for Stone”: “Life, too, is like that. You live it forward, but understand it backward. It is only when you stop and look to the rear that you see the corpse caught under your wheel.”

Vi er ofte så fokusert på fremtiden at vi glemmer å reflektere over konsekvensene av handlingene våre.

En viktig lærdom fra Vergheses sitat er verdien av retrospektiv forståelse. Dette gir oss muligheten til å lære av våre feil, noe som er kritisk i kirurgi hvor små feil kan ha store konsekvenser. Ved å reflektere over erfaringer kan vi oppdage ”liket under hjulene” – de feilene vi overså. Gjennom forskning og forbedringsarbeid kan vi forstå og rette opp disse feilene. I flere av artiklene i dette nummeret av Kirurgen får vi eksempler på hvordan fravær av forskning kan føre til overvurdering av kirurgiens nytte og undervurdering av risikoene.

Selvfølgelig skal ikke alle kirurger vie livet sitt til forskning, det er verken nødvendig eller riktig bruk av kompetanse. Skal man lytte til Hans-Olov Adamis råd (som ofte er gode, men radikale), bør man unngå en akademisk karriere med mindre andre alternativer er komplett uattraktive! -Men, like fullt, bør leger ha en grunnleggende akademisk nysgjerrighet og kompetanse. Dette er nødvendig for å kunne vurdere faglitteratur kritisk, ta veloverveide beslutninger og drive kontinuerlig forbedring. – Med andre ord er det nødvendig for å kunne drive en kunnskapsbasert praksis og ivareta pasientsikkerheten. Det er dette som er kjernen i KLoK-faget (Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring) ved medisinstudiet i Oslo, som jeg for tiden vier mye av mitt liv til.

Dette standpunktet om en grunnleggende akademisk nysgjerrighet og kompetanse hos alle leger er ikke bare altruistisk fundert. Akademisk kompetanse rettferdiggjør vår profesjon. Tar vi ikke dette seriøst, risikerer vi å bli redusert til produksjonsarbeidere som bare følger protokoller uten å forstå dem. Hvis ikke vi ønsker at andre tar over må vi selv eie vårt fags kunnskapsproduksjon- og forståelse.

Jeg håper årets siste nummer av Kirurgen inspirerer til refleksjon og engasjement for forskning, forskningsforståelse og kvalitetsarbeid. La oss fremme en kultur hvor forskning, forbedringsarbeid og klinisk praksis går hånd i hånd, til beste for både pasientene og samfunnet og vår egen profesjon.