Av pasienter som får diagnosen gastroøsofageal reflukssykdom har 65-90% symptomkontroll med protonpumpehemmere (PPI: Omeprazol, Nexium, Somac, Lanzo, m.fl.)1. Men hva med de pasientene med betydelige symptomer som ikke vil ta PPI hele livet, og hva med de som kun har delvis effekt av medikamentene? Laparaskopisk Nissens fundoplikasjon regnes som gullstandarden i behandlingen av alvorlig gastroøsofageal refluks1, 2, men er assosiert med manglende evne til å rape, oppblåsthet, dysfagi og dessverre reoperasjoner og kroniske smerter. For å unngå disse kjente bivirkningene har flere forsøk på alternative, mindre invasive behandlinger (Endocinch, Stretta and Enteryx) vært forsøkt3, men har vist seg å være relativt inneffektive4. Et nytt endoskopisk behandlingsalternativ er Transoral Intragastrisk Fundoplikasjon (TIF). Metoden er gjennomført på ca 3500 pasienter på verdensbasis5,6,7. Behandlingen er en endoskopisk fundoplikasjon hvor hiatushernier til og med 3 cm lengde reponeres til buken. Den intraabdominale delen av øsofagus forlenges, noe som gjenoppretter en gunstig høytrykksone i distale øsofagus. Den Hiske vinkelen gjenopprettes, og en funksjonell enveisventil ned til ventrikkelen konstrueres ved at cardia brettes rundt minorsiden av ventrikkelen (Figur 1).
Preoperativ utredning: Foruten anamnese, skal alle pasienter utredes med gastroskopi, 24-timers pH-måling og øsofagusmanometri. Inngrepet, som er helt og holdent endoskopisk, gjøres i narkose og tar i øvede hender ca. 45 minutter. Pasientene kan reise hjem dagen etter behandlingen eventuelt samme dag. Behandlingsresultatene etter TIF er sammenliknbare med Nissens fundoplikasjon (Tab. 1), men viktigere er at bivirkningsprofilen etter den endoskopiske behandlingen virker å være mye mildere enn ved den tradisjonelle laparoskopiske tilnærmingen, med langt færre pasienter plaget med kroniske smerter, dysfagi, diaré, oppblåsthet, kvalme og reoperasjoner (Tab. 2).
Pasienter med hiatushernier lengre enn 3 cm eller med cardia-åpning større enn ca fire skopbredder i diameter (Hill grad IV), pasienter med sklerodermi, trang oropharynx, immunsuppresjon, øsofagusvaricer, ulcerasjoner, eller med en kroppsmasseindeks (BMI) over 35 egner seg foreløpig ikke til denne behandlingen.
Dette behandlingstilbudet ble i mars 2010 etablert ved Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. 5 pasienter ble behandlet i løpet av to dager. For evaluering av denne behandlingen planlegges pasientene oppfulgt med ny 24 timers pH-måling, øsofagusmanometri og gastroskopi etter 3, 6 og 12 mnd og en senere langtids oppfølging. Pasientene fyller også ut et livskvalitetsskjema både før og etter behandlingen.
I Skandinavia er denne behandlingen også etablert i Sverige og Finland. Vi planlegger å tilby denne behandlingen videre i Norge.
Referanser
1. Lars Lundell. Therapy of Gastroesophageal Reflux: Evidence-Based Approach to Antireflux Surgery. Dig Dis 2007; 25(3):188-96.
2. Lindsetmo RO. Endoscopic cardioplasty – a new therapeutic method in gastroesophageal reflux disease. Tidsskr Nor Legeforen. 2002. May 20;122 (13) 1282-4.
3. Catarci M. Evidence based appraisal of antireflux fundoplication. Ann Surg 2004.
4. Schwartz MP. Review article: The endoscopic treatment of gastro-oesophageal reflux disease. Aliment Pharmacol Ther. 2007 Dec;26 Suppl 2:1-6
5. Jobe BA. Transoral endoscopic fundoplication in the treatment of gastroesophageal reflux disease: the anatomic and physiologic basis for reconstruction of the esophagogastric junction using a novel device. Ann Surg. 2008 Jul; 248(1):69-76.
6. Cadiere GB. Two-year results of a feasibility study on antireflux Transoral incisionless fundoplication using EsophyX. Surg Endosc. 2009 May; 23(5):957-64.
7. Cadiere GB. Antireflux Transoral incisionless fundoplication using EsophyX: 12 months results of a prospective multicenter study. World J Surg. 2008 Aug; 32(8):1676-88.
