Tykk- og endetarmskreft er nest hyppigste kreftform i Norge med 4428 nye tilfeller i 2018 (1). Omtrent 20 % av pasienter med tykk- og endetarmskreft har metastaser ved diagnose. 20 % av pasientene utvikler metastaser eller tilbakefall i det videre forløpet, hovedparten innen 1 år og nesten alle innen 4 år etter diagnosetidspunkt (2).
Tykktarmskreft utgjør 69% av tykk- og endetarmskreft med fem års relativ overlevelse for menn på 65% og kvinner 69 %. Kirurgi er hjørnesteinen i behandlingen, og halvparten av pasienter som overlever får kun kirurgisk behandling. I 2018 ble 2117 pasienter i stadium I-III operert for tykktarmskreft, nesten halvparten av dem med høyresidig colectomi (3). Tykktarmskreft insidens og mortalitet i Norge er blant de høyeste i verden.
Tykk- og endetarmskreft har vært tema i Kirurgen i 2011 og tykktarmskreft i 2014, men strukturelle endringer på nasjonalt nivå er ikke implementert etter dette. Helsevesenet i Norge er homogent og med kreftregisteret og NorGast har vi en unik mulighet til å se på resultater og utvikling av behandling av tykktarmskreft fra et nasjonalt perspektiv. I dette nummeret av Kirurgen presenterer vi innovative tanker rundt utredning og behandling av tykktarmskreft. Målsetningen er å få en signifikant økning i overlevelse for pasientgruppen i hele Norge innen få år.
Kreftregisteret skal innføre et nasjonalt program for tarmscreening fra 2021. Screening er eneste mulighet til å oppdage kreftsykdom i et tidligere stadium. Vi håper dette vil redusere insidens og øke andelen pasienter som kan behandles kurativt og i tidligere stadium. Screeningprogrammet er ikke del av temanummeret.
Computertomografi har blitt standardverktøyet for preoperativ utredning. Viktig informasjon om risikofaktorer, som ekstramural tumorvekst, lymfeknutestatus og ekstramural venøs invasjon påvirker ikke dagens kirurgiske behandling eller bruk av kjemoterapi. Patologer opplever økende forespørsel etter undersøkelser av prognostisk og prediktive biomarkører, men bruk av adjuvant kjemoterapi er fortsatt kun basert på lymfeknutestatus. En egen artikkel gir oversikt over dagens indikasjoner og medikamentelle behandling.
Mellom 15 og 25 % av pasienter med tykktarmskreft innlegges akutt. Langtidsoverlevelse er signifikant lavere etter akuttkirurgi sammenlignet med elektiv kirurgi. Kun få pasienter trenger akutt nattlig kirurgi. Omlegging til at flere akuttinngrep utføres på dagtid av kolorektal-kirurger kan gi resultater på linje med elektiv kirurgi. Mest kontroversiell er kirurgi for høyresidig tykktarmskreft. Hypotesen er at mer radikal kirurgi gir bedre overlevelse, men evidensnivået er lavt. Årsaken er mangelen på en felles definisjon av omfanget av lymfadenektomi i roten av mesenteriet. Vi gir i dette nummeret en oversikt over lymfeknutedisseksjon og vanlig terminologi, og forslår en felles definisjon analog til det japanske D-klassifikasjon. I tillegg har vi et kapittel om karanatomi. Bortsett fra kirurgisk tilgang burde man fokusere mer på onkologisk kvalitet som kan vurderes ved operasjonspreparatet. Ved implementering av nye parametere i kreftregisteret har vi en god mulighet å få bedre evidens relatert til temaet.
Behandlingen av tykktarmskreft er multidisplinært og omfatter radiologer, onkologer, patologer og kirurger. Vi håper at bidragene i dette nummeret er til praktisk nytte for alle spesialiteter. Hjertelig takk til alle forfatterne i dette nummerert og Liv Pauline Lunde for redaksjonell arbeid!
Referanser
1. Cancer in Norway 2018. Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway 2019 Available from: https://www.kreftregisteret.no/globalassets/ cancer-in-norway/2018/cin2018.pdf.
2. Angelsen JH. Resection rates and predictors of survival after surgery for colorectal liver metastasis. PhD avhandling. Bergen: University of Bergen; 2017.
3. Kreftregisteret. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft. Årsrapport 2018 Available from: https://www.kreftregisteret.no/globalassets/publikasjoner- og-rapporter/arsrapporter/publisert-2019/arsrapport-2018-tykk–og-endetarmskreft. pdf.
