Primærutredning
PET/CT har ifølge dagens retningslinjer ikke rutinemessig plass i primærutredningen av CR. Undersøkelsen vurderes når annen billeddiagnostikk gir mistanke om utbredt sykdom (1-3). Videre er PET/CT indisert når CT og/eller MR har påvist metastaser og metastasekirurgi er aktuelt. I de tilfeller hvor kliniker vurderer risikoen for residiv som høy, kan det diskuteres om det bør gjøres baseline PET/CT. Det er økende evidens for nytteverdi av PET/CT i primærdiagnostikken, og en Cochrane protokoll er opprettet (4). Ozis et al. viste endret stadium og modifisert behandlingsopplegg hos 14 av 97 pasienter som initialt gjennomgikk PET/CT (5). Klinikere kan benytte muligheten til å gjøre høydose CT, eventuelt med kontrast, i samme seanse som PET/CT. Dette kan forenkle pasientforløpet og samtidig sikre oppdatert billeddiagnostikk ved valg av behandling.
Oppfølging
I oppfølgingen av CR pasienter vurderes PET/CT ved klinisk mistanke om lokalt residiv når annen utredning ikke har gitt avklaring (1). En vanlig problemstilling er å skille postoperative og/eller postirradiære forandringer fra viabelt tumorvev. PET/CT benyttes ved stigende CEA (ref. 1, pkt. 16.3 Kontrollopplegg) som hjelp til lokalisering av eventuelt residiv og for preoperativ vurdering ved potensielt resektable metastaser (1,2,6). I sistnevnte situasjon er nytteverdien av PET/CT størst ved muligheten for oppdagelse av eventuelt ikke-forventet metastatisk utbredelse.
Fremtidig nytteverdi
Informasjon fra både initiale og sekvensielle PET/CT undersøkelser kan i fremtiden tenkes å bidra til optimalisering av adjuvante behandlingsregimer og derav persontilpasset behandling. Det finnes hypoksimarkører med målsetning å identifisere pasienter med behov for intensivert behandling (7,8). Bundschuh et al. viser i en nylig publisert artikkel at PET/CT vurdering av tumor heterogenitet kan være en prediktiv faktor ved primærbehandling av CR (9).
Utfra erfaringer hos andre kreftpasienter, forventes PET/CT å kunne ha nytteverdi ved evaluering av terapirespons, spesielt ved nye medikamentelle alternativer. Behandling som ikke gir tumor volumendring, men allikevel kan ha effekt og gi tumorkontroll, kan vanskelig monitoreres ved tradisjonell billeddiagnostikk.
Det er flere områder hvor selve PET/CT undersøkelsen kan optimaliseres. Det største forbedringspotensialet ligger i utviklingen av tumorspesifikke radio-farmaka samt radiofarmaka spesifikke for spesielle egenskaper ved tumorvevet. Mulighetene er her i teorien tilnærmet ubegrenset så lenge man finner et ideelt bærermolekyl for den radioaktive isotopen.
Referanser
- Helsedirektoratet 2013. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm.
- National Comprehensive Cancer Network. NCCN Clinical Practice Guidelines in Oncology; Rectal Cancer. http://www.nccn.org/professionals/physician_gls/PDF/rectal.pdf
- Heo SH, Kim JW, Shin SS et al. Multimodal imaging evaluation in staging of rectal cancer. World J Gastroenterol 2014, 20(15): 4244-55.
- Crawford F, McIntosh H, Dozier M et al. FDG PET-CT imaging for pre operative staging in patients with colorectal cancer (Protocol). The Cochrane Library 2012, issue 2.
- Ozis SE, Soydal C, Akyol C et al. The role of 18F-fluorodeoxyglucose positron emission tomography/computed tomography in the primary staging of rectal cancer. World J Surg Oncol 2014, 1: 12-26.
- Fletcher JW, Djulbegovic B, Soares HP et al. Recommendations on the use of 18F-FDG PET/CT in oncology. J Nucl Med 2008, 49(3):480-508.
- Havelund BM, Holdgaard PC, Rafaelsen SR et al. Tumour hypoxia imaging with 18F-fluoroazomycinarabinofuranoside PET/CT in patients with locally advanced rectal cancer. Nucl Med Commun 2013, 34(2):155-61.
- Carlin S, Zhang H, Reese M et al. A comparison of the imaging characteristics and microregional distribution of 4 hypoxia PET tracers. J Nucl Med 2014, 55(3):515-21.
- Bundschuh RA, Dinges J, Neumann L et al. Texural parameteres of tumor heterogeneity in 18F-FDG PET/CT for therapy response assessment and prognosis in patients with locally advanced rectal cancer. J Nucl Med 2014, 55(6):891-97.