Sammendrag
Pancreas cancer er fremdeles resistent mot kjemoterapi i betydelig grad. Kirurgi er derfor den eneste behandling med kurativt potensiale, men det har rådet restriktive holdninger både til omfattende primærkirurgi (eksempelvis rekonstruksjon av mesenterialkar), og til kirurgisk behandling av residiv.
Nytteverdien av terapeutiske intervensjoner, målt som levetidsforlengelse, har ikke vært så stor som man kunne ønske, og hvordan pasientenes livskvalitet påvirkes av ulike behandlingsintervensjoner, vet vi lite om. Årsaken til kunnskapsmangel om livskvalitet hos pasienter med pancreas cancer, er dels at gode måleinstrumenter mangler. Derfor utviklet vi et nytt sykdomsspesifikt instrument (PACADI score), som etterspør pasientens egne prioriteringer.
Vi har utført en retrospektiv gjennomgang av 164 pasienter med residiv etter tidligere pancreaskirurgi der vi har funnet sammenheng mellom asymptomatisk residiv og økt overlevelse. Dette kan åpne for økt behandlingsintensivitet, også i form av kirurgi. Alle pasienter som er operert for pancreas cancer bør følges opp med CT undersøkelse/klinisk kontroll i minst 5 år.
Høsten 2008 startet vi Tematisk Pancreas Tumor Prosjekt (TPTP), som er tverrfaglig og sykehusomfattende der vi prospektivt registrerer alle henviste pasienter med fokus på effekten av utrednings- og behandlingsintervensjoner. Dette arbeidet presenterer 330 pasienter, inkludert fram til 31.12.2010, der vi blant annet konkluderer med at flere pasienter bør opereres med reseksjon/rekonstruksjon av mesenterialkar, da et stort antall svulster affiserer disse.
Pasienter operert med mikroskopisk ufri reseksjons-margin (R1 reseksjon) er sammenlignet med pasienter med lokalavansert sykdom, som ikke har fått fjernet sin svulst (lokalavansert inoperabel tumor). Selv om R1 reseksjon ikke er ønskelig (fri margin, R0, er målet for alle inngrep), fører fjernelse av svulsten med R1-status til økt overlevelse, sammenlignet med kjemoterapi uten reseksjon. Opererte pasienter ser også ut til å ha bedre livskvalitet i sin gjenværende levetid.
Vi konkluderer med at flere pasienter bør tilbys kirurgisk behandling selv om risikoen for R1 reseksjon derved skulle øke.
Referanser
- Nordby T, Hugenschmidt H, Fagerland MW, Ikdahl T, Buanes T, Labori KJ. Follow-up after curative surgery for pancreatic ductal adenocarcinoma: asymptomatic recurrence is associated with improved survival. Eur J Surg Oncol 2013; 39(6): 559-566 [PMID: 23498362 DOI: 10.1016/j.ejso.2013.02.020]
- Heiberg T, Nordby T, Kvien TK, Buanes T. Development and preliminary validation of the pancreatic cancer disease impact score. Support Care Cancer 2013; 21(6): 1677-1684 [PMID: 23314652 PMCID: Pmc3641289 DOI: 10.1007/s00520-012-1713-3]
- Nordby T, Ikdahl T, Lothe IM, Anonsen K, Hauge T, Edwin B, Line PD, Labori KJ, Buanes T. Opportunities of improvement in the management of pancreatic and periampullary tumors. Scand J Gastroenterol 2013; 48(5): 617-625 [PMID: 23597153 PMCID: Pmc3665210 DOI: 10.3109/00365521.2013.781218]
- Nordby T, Ikdahl T, Bowitz Lothe IM, Fagerland MW, Heiberg T, Hauge T, Labori KJ, Buanes T. Improved survival and quality of life in patients undergoing R1 pancreatic resection compared to patients with locally advanced unresectable pancreatic adenocarcinoma. Pancreatology: official journal of the International Association of Pancreatology (IAP) [et al] 2013; 13(2): 180-185 [PMID: 23561977 DOI: 10.1016/j.pan.2013.01.003]
