Etnisitet

Det 21. århundre har blitt kalt en æra av migrasjon. Raske endringer i befolkningen vil utvilsomt påvirke helse på komplekse måter. Selv om forholdet mellom migrasjon og helse er åpenbar, foreligger det ikke tilstrekkelig overbevisende data om dette grunnet manglende tall på migrasjonshelse i de fleste europeiske land. Undersøkelser fra mange europeiske land indikerer at befolkningsendringer fører til stigende forekomst av kroniske sykdommer, og Norge er intet unntak. Insidens og prevalens av kreftsykdommer øker i Norge. Estimater antyder en ytterligere 30 % økning i kreftinsidens innen 2020. Innvandrere fra lav- og middelsinntektsland blir ofte fanget mellom faser av demografiske, epidemiologisk og ernæringsmessige endringer. De flytter fra områder med høyere fertilitet, høyere prevalens av smittsomme sykdommer og underernæring til områder med høyere prevalens av kroniske sykdommer, slik som for eksempel kreft.   

Etnisitet påvirker kreftspesifikk overlevelse

Internasjonale studier viser forskjeller i kreftspesifikk overlevelse blant ulike etniske grupper. Kreftspesifikk overlevelse, både for brystkreft, kreft i kolon, endetarm og mage, er lavere hos afro-amerikanere i forhold til den etnisk hvite amerikanske befolkningen (5). Insidensen av brystkreft er i utgangspunktet lavere for afro-amerikanere enn for hvite kvinner, derimot er dødeligheten høyere, sannsynligvis på grunn av mer avansert stadium av sykdom på diagnosetidspunktet. En nylig publisert studie viser forsinket diagnostisering av brystkreft hos afro-amerikanske pasienter sammenlignet med hvite pasienter i USA (2). En annen fersk studie fra USA viser til alarmerende resultater: i en kohort av 2393 indisk-pakistanske kvinner og 555832 hvite, ble det påvist statistisk signifikante forskjeller i klinisk stadium ved diagnose, tumorstørrelse og relativ overlevelse for brystkreft. 

Indisk-pakistanske kvinner hadde således større tumor (brystkreft), mer avansert stadium og høyere relativ dødelighet enn hvite (4).

Andre studier viser også forskjeller i overlevelse for endetarmskreft mellom forskjellige etniske grupper. Kim et al. demonstrerer i sin artikkel at rase/etnisitet påvirker kreftoverlevelse av endetarmskreft og at lavere sosio-økonomisk status (SØS) er assosiert med redusert kreftspesifikk overlevelse (3). 

Andre faktorer

Innvandrere er en voksende gruppe i Norge og utgjør opptil 11,4 % av befolkningen. Statistikk fra SSB viser at innvandrergrupper er overrepresentert blant de lavere sosio-økonomiske grupper (SES) i forhold til majoritetsbefolkningen. I Norge og andre skandinaviske land, har vi mangelfull informasjon angående etnisitet og kreftrelatert overlevelse fra brystkreft, endetarmskreft og andre kreftformer (1). I Norge utgjør pakistanere, somaliere samt personer fra Sri Lanka de største innvandrergrupper fra Asia og Afrika. De fleste av disse bor i Oslo-området. Førstegenerasjons innvandrere er aldrende og begynner å få sykdommer som kreft og andre tilstander forbundet med økende alder.  

Til tross for det faktum at mange har bodd i Norge i mer enn 30 år, er språkferdighetene begrenset for en stor andel, spesielt blant kvinner.

Dette kan, sammen med forskjellig religiøs og kulturell bakgrunn, og oftest en lav sosioøkonomisk status sammenlignet med den etniske norske befolkningen, føre til dårlig kontakt med helsetjenester og helsepersonell. De fleste av førstegenerasjons innvandrerne i Norge er representert med lav sosio-økonomisk status og er også involvert i arbeid med usunn livsstil som for eksempel taxisjåfør, (jfr. SSB-Rapport 2009/22 Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand). Alle disse faktorene kan bidra til ulikhet i kreftoverlevelse. For eksempel har det i Norge vært en dramatisk endring i stadium ved diagnosetidspunkt for brystkreft etter at mammografi ble introdusert som screeningundersøkelse. Vi vet likevel ikke i hvilken grad kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka deltar i mammografiprogrammet, og om screeningen er rettet mot riktig aldersgruppe i denne populasjonen. Imidlertid indikerer en multinasjonal studie publisert i BMJ i juli 2011 at mammografiscreening i seg selv ikke kan forklare reduksjonen i dødelighet for brystkreft. Andre faktorer, som bedre adjuvant behandling, kan være viktig (6). Studier viser også at andelen som mottar adjuvant kjemoterapi varier mellom de ulike etniske gruppene (7).

Health Promoting Hospitals

Akershus universitetssykehus (Ahus) har kreftbehandling som ett av sine viktigste satsningsområder. Sykehuset innehar også for tiden det nasjonale sekretariatet for det internasjonale WHO-nettverket, Health Promoting Hospitals (HPH). Nettverket har vært særlig opptatt av sykehusenes mulighet til å påvirke helsedeterminanter for å utjevne helseforskjeller i befolkningen. 

Flerkulturell helse er et viktig tema for Ahus fordi sykehuset har mange flerkulturelle i sitt opptaksområde. Det var derfor naturlig at vi ønsket å se på om kreftoverlevelse er forskjellig mellom ulike etniske grupper innenfor vårt opptaksområde.

Nasjonal studie om etnisitet og kreftoverlevelse

I en nasjonal studie har vi i samarbeid med Kunnskapssenteret identifisert alle brystkreftpasienter i Norge med opphav fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia i perioden 2002-2012. 67 pasienter ble identifisert, og alle journalene ble gjennomgått. Som kontroller ble det matchet og gjennomgått dobbelt så mange journaler av pasienter med norsk etnisk bakgrunn operert ved samme sykehus, samme dag. I tillegg ble nasjonale data fra Kreftregisteret for den aktuelle perioden benyttet. Resultatene er alarmerende. Det er store forskjeller både mht. stadieinndeling, type behandlingsprosedyrer, residivrate og mortalitet. 

Antall mammografi-påviste tumores er mye lavere hos etnisk ikke-norske kvinner. Det ser ut som at kvinner fra spesielt Somalia og Sri Lanka får kreftsykdommen tidligere enn de etnisk norske.

Dette betyr at mammografiscreeningen starter for sent for denne gruppen. 

Det er viktig at det fokuseres på dette problemet fra sentrale myndigheter, slik at disse dramatiske forskjellene i kreftoverlevelse kan reduseres, og aller helst elimineres. I Norge liker vi å tro at «alle» har lik tilgang til helsetjenester. Dette kan ikke stemme hvis en stor andel av befolkning har betydelig dårligere odds for å overleve etter kreft. 

Referanser

1. Abebe, Dawit Shawel (2010) Public Health Challenges of Immigrants in Norway. A Research Review. NAKMI report 2/2010 (NAKMIs skriftsserie om minoriteter og helse) (www.nakmi.no)
2. Fedwa SA, Edge SB, Stewart AK, Halpern MT, Marlow NM, Ward EM. Race and ehtnicity are associated with delays in breast cancer treatment (2003-2006). J Health Care Poor Underserved 2011;22(1):128-41
3. Kim JA, Artinyan K, Mailey BC, Lee WMcS, Chen SL, Bhatia S, Pigazzi A, Garcia-Aguilar J. An interaction of race and ethnicity with socioeconomic status in rectal cancer outcomes Ann Surg 2011;235(4):647-54
4. Moran MS, Gonsalves L, Goss DM, Ma S. Breast cancers in US. Residing Indian-Pakistani versus non-Hispanic Whites women: comparative analysis of clinical-pathologic features, treatment, and survival Breast Cancer Res Treat 2011 Feb 8.
5. Vona-Davis L, Rose D P. The influence of socioeconomic disparities on breast cancer tumor biology and prognosis: a review. J Womens Health (Larchmt ) 2009b; (18): 883-893.
6. Autier P, Boniol M, Gavin A, Vatten LJ.Breast cancer mortality in neighbouring European countries with different levels of screening but similar access to treatment: trend analysis of WHO mortality database  BMJ. 2011 Jul 28;343:d4411
7. Brewster AM, Etzel C, Zhou R, Wong Y, Edge S, Blayney DW, Wilson J, Hudis C, Ottesen R, Hughes ME, Weeks JC, Theriault RL. The impact of obesity on receipt of adjuvant chemotherapy for breast cancer in the National Comprehensive Cancer Network (NCCN) centers. Breast cancer Res Treat 2011 Aug2 

REF.nr http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200922/index.html