Endokrinkirurgi

 

Organisering

 

Begrepet endokrinkirurgi har hatt og har et noe varierende innhold internasjonalt [1]. I Norden har endokrinkirurgi omfattet sykdommer og svulster i thyreoidea, parathyreoidea, binyrer, endokrine pancreas og gastrointestinale nevroendokrine tumores. Bare de største enhetene har tatt seg av de sjeldne binyre- og nevroendokrine GI- svulstene. Mange nordiske endokrinkirurgiske enheter har utredning og behandling av mammatumores som en stor del av sitt virke.

 

I 1971 opprettet professor Peter Heimann en Endokrinkirurgisk seksjon ved kirurgisk avdeling ved Haukeland sykehus (se minibiografi). Det var den første seksjonen i sitt slag i Norge. Det var tidligere gjort noe lignende i Sverige og København.. Endokrinkirugiske enheter med noe varierende ansvarsområder og tilknytning ble etter hvert etablert ved andre norske sykehus. I dag finnes autonome enheter for endokrin- og mammakirurgi, organisert som avdeling, seksjon, eller profilområde innen en GE- eller urologiseksjon, bl a i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Porsgrunn, Drammen, Ullevål/Aker og Fredrikstad. Dette gir muligheter til god rekruttering til den nye grenspesialiteten.

 

Undervisning

 

Siden 1975 har det med 2-4 års intervall vært hold egne videre- og etterutdannelses kurs i endokrinkirurgi i Bergen og de senere år også i Trondheim (både mamma- og endokrinkirurgi). Den fagmedisinske bryst- og endokrinkirurgi foreningen og spesialitetskomiteen har besluttet at kurset i Bergen føres videre som obligatoriske kurs for den endokrinkirurgiske grenspesialiteten (kurset i Oslo i Norsk kirurgisk forenings høstmøteuke blir det obligatoriske mammakurs), mens kurset i Trondheim blir obligatorisk for utdannelsen i generell kirurgi. Nordiske kurs i endokrinkirurgi ble startet av Endokrinkirurgisk seksjon i Nordisk kirurgisk forening og har vært holdt regelmessig siden 1978 med 2-3 års intervall. Gjennom utstrakt bruk av amerikanske og europeiske lærere, åpnet disse kursene for en bred internasjonal kontaktflate. Fra 1992 har en gruppe utgått fra den internasjonale foreningen (se nedenfor) arrangert kurs med ”global” deltagelse.

 

Akademiske stillinger

 

Universitetet i Bergen, Institutt for kirurgiske fag, har hatt et professorat II i mamma- og endokrinkirurgi siden 1991. Universitetet i Oslo/Ullevål Universitetssykehus fikk i 2007 opprettet og besatt et professorat 50 %, vinklet mot mamma. Ved Universitetet i Oslo / Aker Universitetssykehus utlyses det i 2008 et professorat 50 %, vinklet mot endokrinkirurgi.

 

Organisasjoner

 

Etter at Nordisk kirurgisk forening opphørte, har Nordisk seksjon for endokrinkirurgi bestått i form av kurskomiteer der ledelsen går på omgang mellom landene. Sverige har i mange år hatt en aktiv Seksjon for endokrinkirurgi i Svensk kirurgisk forening. I Norge har kirurger som arbeider med endokrin- og mammakirurgi ikke hatt noen formell forening før i 2007, men har likevel hatt et løst fellesskap, som bl. a. gjennom flere år har fremmet forslag om å opprette grenspesialiteten. Norsk kirurgisk forenings vitenskapelige forhandlinger har siden 1980-årene arrangert egen sesjon for mamma og endokrinkirurgi. Internasjonal Association of Endocrine Surgeons (IAES) ble stiftet i 1979 etter initiativ fra bl a professor Heimann. IAES holder sin vitenskapelige kongress i International Surgical Week, som holdes hvert annet år. Neste kongress blir i Adeleide, Australia i 2009 (www. iaes-endocrine-surgeons.com). Et internasjonalt postgraduate kurs holdes i året mellom kongressene. European Society of Endocrine Surgeons (ESES) ble etablert i 2003 (www.eses.cc). Foreningen holder kongress hvert annet år, den neste i april 2008 i Barcelona (www.esesbcn2008.com).

 

Eksamen

 

European Society of Endocrine Surgeons har siden 2003 arrangert eksamen i Endokrinkirurgi og godkjent spesialister etter reglene i UEMS (EU’s komite for medisinske spesialiteter). Ved eksamen i 2008, kan kandidaten velge å gå opp til eksamen i endokrinkirurgi generelt eller en variant, som kalles ”Neck Endocrine Surgery”, som først og fremst dekker thyreoidea og parathyreoideakirurgien (www.uemssurg.org)

 

 

Flere fagfelt opererer på endokrine kjertler. Spesialiteten endokrin innbefatter operativ behandling av dea-/parathyreoidea (1), binyre (2) og gastrintestinale (3).

Kommende kurs

Endokrinkirurgi, Haukeland universitetssykehus, 2.-5. juni 2008. Se legeforeningens kurskatalog. The 8th International Postgraduate Course in Endocrine Surgery, Visby, Gotland 24.-28.8.2008 (www. endocrinesurg2008.com) Dette og enkelte andre internasjonale kurs, og de nordiske kursene kan bli aktuelle som tellende til den nye spesialiteten, under forutsetning av legeforeningens godkjennelse. Det er også selektert noen norske videre- og etterutdannelseskurs som vil bli godkjent som tilleggskurs i grenspesialiteten (se legeforeningens kurskatalog).

 

Grenspesialitet

Da Helse- og Omsorgsministeren i november 2006 anbefalte opprettelse av en ny grenspesialitet, var det thyroidea og parathyroidea delen som ble tatt med fra endokrinkirurgien. Ansvaret for kirurgisk behandling av de mer sjeldne binyresvulster og nevroendokrine svulster i pancreas og GI-systemet ble tillagt de respektive organspesialistene. En spesialitetskommite for mamma og para-/ thyreoidea ble oppnevnt ultimo 2006. Komiteen laget forslag til spesialistregler i løpet av første halvår 2007. I skrivende stund er reglene anbefalt av legeforeningens sentralstyre og av Nasjonalt råd for spesialist helsetjenesten, men i skrivende stund gjenstår uttalelse fra Helse- og omsorgs-departementet (HOD). Spesialitetskomiteen og den fagmedisinske forening har foreslått Bryst- og endokrinkirurgi som et egnet navn på den nye spesialiteten. Forslaget skal vurderes av HOD.

 

Spesialitetskomiteens forslag til målbeskrivelse for den endokrinkirurgiske virksomheten er først og fremst relatert til thyreoidea- og parathyroidea. (Målbeskrivelsen finnes sammen med krav til spesialiteten og gruppe I og II sykehus på den allerede etablerte Fagmedisinske forening for bryst- og endokrinkirurgi; www. legeforeningen.no). Adekvat utredning og behandling av sykdommer og svulster i thyreoidea og parathyreoidea krever imidlertid en forståelse av endokrinologi i en større ramme. Spesialistreglene og målbeskrivelsen har derfor visse krav til grunnleggende kunnskaper i endokrinologi, også om binyrer og GI-systemets svulster og sykdommer. Utdannelsen må ta sikte på at endokrinkirurgen erverver seg tilstrekkelig kunnskap til å bidra i multifaglig samarbeid. Overlappende kunnskap med andre spesialiteter er særlig aktuelt vedrørende endokrine svulster i mage-/ tarm, binyre og da med grenspesialiteten i gastroenterologisk kirurgi og urologi. Det forutsettes at grenspesialister i mammae- og para-/ thyroideakirurgi kan utrede og vurdere operasjonsindikasjon, men at den operative behandling utføres av organspesialister innen GI-kirurgi og urologi. På tilsvarende måte må utdannelsen gi grunnlag til gode samarbeidsrutiner med spesialkyndige hode/ hals kirurger og med thoraxkirurger.