Einar Amlie begynte å registrere alle pasienter operert for lyskebrokk ved Lovisenberg diakonale sykehus i 2007. Etter noen måneder ble det tydelig at man burde sette i gang tiltak for å forbedre resultatene. Siden den gang har mye skjedd.
Resultatene fra brokkregisteret ble tatt alvorlig av klinikkledelsen, og Lovisenberg fikk ekspertbesøk både fra inn- og utlandet. I tillegg fikk kirurgene hospitere andre steder for å lære. Det ble tatt konsekvens av resultatene etter opplæring, slik at noen kirurger fikk dessverre ikke mulighet til å fortsette med den type operasjon på Lovisenberg (Figur 1).
Registeret vårt er basert på The European Hernia Society sin groin hernia classification fra 2007 (1). Pasienter blir registrert ved den første polikliniske konsultasjonen, hvor en selvutfylt skjema blir levert. Der kommer symptomene frem, og samtidig hvordan brokket påvirker pasientens hverdag. Neste registrering kommer ved inngrepet, hvor operatøren fyller type brokk, side, størrelse på brokkporten, metode brukt og type nett anlagt. Deretter blir det sendt kontroll skjemaer 3 og 12 måneder postoeprativt, som pasienten returnerer i frankert konvolutt. Resultatene skannes automatisk i registeret.
I 2011 ønsket man å innføre laparoskopisk operasjon for lyskebrokk. Vi antok at de gode tallene ville falle i en opplærings periode, som ved innføring av alle nye prosedyrer. Residivraten gikk opp i en kort periode, før det begynte å falle pent etter at læringskurven var ferdig. Per dags dato er residivraten på 0,5% (Figur 2).
Figur 2
Vi kunne tenke oss en høyere svarrespons; 74% av pasientene sender inn tre måneders kontroll skjema, og 70% ett års kontroll skjema. Komplikasjoner etter brokkoperasjoner hos oss er sammenlignbare med resten av verden. Hematomdannelse forekommer i seks % av våre pasienter, og syv% av pasienter rapporterer smerter tre måneder postoperativt; disse blir innkalt til kontroll ved poliklinikken. Sjenerende smerter ett år etter operasjon forekommer, men heldigvis veldig få pasienter (Figur 3).
Figur 3
Høsten 2014 bestemte vi å utvide registeret til alle typer brokk som opereres på Lovisenberg. Pasientvolum har økt etter at det kom en ny kirurg, og rutinene på operasjonsstua har blitt effektivisert (Figur 4).
Figur 4
I 2017 ble det operert 522 pasienter med brokk i lysken (90 bilaterale og 12 femorale hernier), hvorav 92,7% var menn og 96,5% av prosedyrene ble utført laparoskopisk. Det ble operert 114 navlebrokk og 100 ventrale hernier (Figur 5).
Figur 5
Postoperative resultater etter navle og ventrale brokk bruker vi aktiv for standardisering av metodene både med tanke på valg av prosedyre (åpen/ laparoskopisk) samt teknikk (sutur/nett), og type nett.
Målsetting på Lovisenberg Diakonale Sykehus er at alle operasjoner med stort volum som gjennomføres på sykehuset skal registreres i et kvalitetsregister, for å kunne måle behandlings effekt. Dette gjelder også ortopediske og ØNH inngrep. Det ønskes også standardisering av behandlings alternativer.
I Sverige og Danmark har brokkregisteret hatt en voldsom effekt i forbedring av resultatene (2,3,4), og vår statistikk er også selvlysende. Vi oppfordrer derfor norske kirurger til å starte med lokale register etter brokkirurgi, i håp om å kunne overbevise myndighetene om behov for et nasjonalt brokkregister.
Referanser
1. The European hernia society groin hernia classification: simple and easy to remember. M. Miserez, JH Alexandre, G Campanelli et al. Hernia. DOI 10.1007/s 10029-007-0198-3.
2. The Danish Inguinal Database. Hans Friis Andersen, Thue Bisgaard. Clin Epidemiol 2016; 8:521-524.
