1 Ve.sidig ikke-descendert testikkel
Det var deltagelse fra alle de fem nordiske land, med klinikere og forskere fra de pediatriske disipliner innen, kirurgi, urologi, patologi, anestesi, endokrinologi, andrologi og testisfysiologi. Fra norsk side deltok professor Robert Bjerknes, Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus og undertegnede. Arbeidet resulterte i en nordisk konsen-sus som ble publisert i Acta Pædiatrica, Vol 96, Mai 2007. I tillegg til en sammen-fattende konsensusartikkel (1) ble det skrevet mere utdypende, separate artikler som omhandler klassifikasjon og langtidskonsekvenser, eksperimentelle studier, embryologi, kirurgi (2) og hormonbehandling.
2 Laparoskopifunn ved manglende testis.
Konsensusgruppens hovedkonklusjoner var følgende:
• Testisretensjon skal behandles kirurgisk. Hormonbehandling anbefales ikke p.g.a. utilstrekkelig behandlingseffekt og bivirkninger, bl. a. risiko for skadelig effekt på testiklene
• Anbefalt alder for operasjon er 6 – 12 måneder eller så snart som mulig hvis diagnosen stilles på et senere tidspunkt
• Det foreligger ikke data som klart viser gunstigste alder for orchiopexi, men resultater fra nyere studier taler for at operasjon før 1 års alder er optimalt
• Orchiopexi hos gutter under 1 års alder bør utføres i avdeling med barnekirurgisk/barneurologisk og barneanestesiologisk spesialkompetanse. Dette gjelder også etter denne alderen ved dobbeltsidig testisretensjon, ikke-palpable testikler og ved reoperasjon etter orchiopexi
• Hvis manglende testisdescens påvises hos en nyfødt, skal gutten henvises for kirurgisk vurdering ved 6 måneders alder med tanke på å planlegge operasjon før 1 års alder. P.g.a. tendensen til spontan descens i løpet av de første levemåneder skal orchiopexi ikke utføres før 6 måneders alder
• Ascenderende testis er en testikkel som etter å ha hatt skrotalt leie senere vandrer oppover og blir liggende supraskrotalt med behov for orchiopexi. Gutter med testikler som descenderer spontant etter fødsel, og med retraktile testikler er spesielt utsatt for dette og krever derfor oppfølging
• Diagnostikken består hovedsakelig i klinisk undersøkelse. Hvis testis ikke er palpabel, gjøres det laparoskopi. Billeddiagnostikk i form av ultralyd, CT eller MRI har vanligvis ingen plass i utredningen
• Operasjonsteknikken ved palpabel retinert testis består i funikulolyse, deling av eventuelt foreliggende persisterende processus vaginalis og fiksasjon av testis i en dartos lomme i pungen (orchopexi). Tilgangen er enten både lyske- og skrotalsnitt eller kun snitt på øvre del av pungen avhengig av testikkelens leie
• Ved ikke-palpabel testis gjøres laparoskopi for lokalisering av testikkel. Videre fremgangsmåte for å bringe testikkelen ned til pungen vil være avhengig av leie og operatørens valg av metode. Noen ganger vil laparoskopifunnet være forenlig med manglende testis
• Ved dobbeltsidig ikke-palpable testikler og hypospadi eller mikropenis kan det foreligge en intersextilstand, noe som krever øyeblikkelig henvisning for utredning
3 Laparaskopi med funn av testikkel-kar og duktus som ved testikkel beliggende utenfor indre lyskeåpning.
For utførlig informasjon om emnet ikke-desenderte testikler anbefales lesning av artiklene i Acta Pædiatricas maiutgave, 2007, som også inneholder en kommentarartikkel ved professor John M Hutson, Melbourne, angående den nordiske konsensus.
4 Laparoskopifunn ved testis beliggende intraabdominalt.
Litteratur
1. Ritzén EM, Bergh A, Bjerknes R, Christiansen P, Cortes D, Haugen SE , Jorgensen N, Kollin C, Lindahl S, Läckgren G, Main KM, Nordenskjold A,Rajpert-De Meyts E, Söder O, Taskinen S, Thorsson A, Thorup J, Toppari J, Virtanen H. Nordic consensus on treatment of undescended testes. Acta Paediatr 2007;96:638-43
2. Thorup J, Haugen S, Kollin C, Lindahl S, Läckgren G, Nordenskjold A, Taskinen S. Surgical treatment of undescended testes. Acta Paediatr 2007;96:631-7
