Kirurgen har tidligere omtalt WHO’ initiativ for å innføre bruk av sjekkliste for Trygg Kirurgi. Bård Røsok skriver i en kommentar at NKF i utgangspunktet stiller seg positiv til implementering, men at de foreløpige erfaringene tyder på at listen ikke umiddelbart oppfattes som et nytt verktøy som ukritisk bør implementeres, og at det har vært en utfordrende oppgave å innføre bruk av listen i de norske sykehus hvor det har vært prøvd.
Den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» har implementering av sjekklisten «Trygg Kirurgi» som et av innsatsområdene. Erfaringer fra arbeidet med å implementere sjekklisten viser at det er av stor betydning for hvorvidt man lykkes er at ledelsen bruker nok tid til å forklare rasjonalet for bruk av listen (1) – vi ønsker med dette å bidra til det.
Det medisinske fag har gjennomgått en rivende utvikling. Dagens ICD kodeverk beskriver ca 13.600 diagnoser. Til å behandle disse har vi et armamentarium bestående av ca 6.000 medikamenter og 4.000 ulike prosedyrer. Tilsvarende utvikling med økende grad av kompleksitet har i mange andre bransjer blitt møtt med etablering av ulike sjekklister. En sjekkliste er et kognitivt hjelpemiddel som bidrar til å fullføre en gitt oppgave, ved at den hjelper brukeren til å minne om alle trinnene i en prosedyre samtidig som det bidrar til å sikre kommunikasjonen mellom medlemmene i et team. For å oppnå resultater av bruk av sjekklisten er det viktig å sørge for trening og motivering av personale samt støtte implementering og ikke minst evaluering av tiltaket.
I mange andre bransjer vil det være utenkelig å gjennomføre komplekse prosedyrer uten bruk av sjekklister. Blant annet vil det i sivil og militær luftfart være helt utenkelig å gjennomføre rutine-prosedyrer uten bruk av sjekklister, og det anses som godt dokumentert at dette har bidratt til en vesentlig reduksjon av uønskede hendelser. Samtidig har vi flere eksempler på alvorlige ulykker som har skjedd når de vanlige sjekklistene ikke har vært fulgt, som f eks i den mest alvorlige ulykken i sivil luftfart i moderne historie hvor 583 mennesker mistet livet etter at to Boeing 747 kolliderte på flyplassen i Tenerife som følge av en det som i ettertid har vært karakterisert som en kommunikasjonssvikt som kunne vært unngått dersom sjekklistene var blitt fulgt.
Dette er noe av bakgrunnen for WHO’ arbeid med å etablere en sjekkliste for trygg kirurgi. Resultatene fra den store multisenterstudien som ble gjennomført i 7 ulike land viste imponerende resultater med halvering av perioperativ mortalitet og forekomst av alvorlige komplikasjoner (2). Resultatene ble forståelig nok møtt med stor grad av skepsis. I Kirurgen nr. 1/2010 stilles det spørsmål om dette er et «livbergende tiltak» eller «keiserens nye klær». Flere studier gjennomført i ettertid har funnet tilsvarende resultater etter innføring av listen (3), men dette har tydeligvis ikke vært nok til å bidra til at listen blir brukt. I en spørreundersøkelse blant kirurger som har brukt listen mente ca 80 % av den var effektiv mtp å redusere forekomst av uønskede hendelser og at den var lett å bruke, mens 20 % ville ikke fortsette å bruke listen. Imidlertid ønsket 94 % at listen skulle brukes om de selv skulle bli operert…. (3)
Det er godt dokumentert at riktig bruk av tromboseprofylakse, beta-blokker og antibiotika forebygger perioperative komplikasjoner. Videre er det vist at man ved å følge kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk av intravenøs behandling og behandling av respiratorpasienter effektivt reduserer forekomsten av infeksjoner. Til tross for dette er det et gjennomgående problem at slike retningslinjer ikke blir fulgt – flere studier viser at selv der det foreligger gode kunnskapsbaserte prosedyrer, følges de kun i 50 – 65 % av utførte prosedyrer, selv om man vet at behandlingens kvalitet og pasientsikkerhet ville blitt bedret dersom prosedyrene var blitt fulgt (4). Medisinske fag skiller seg ut fra de fleste bransjer ved at tap av liv og helse er forventet ved mange tilstander – i motsetning til andre bransjer er det vanskelig å skille forventede hendelser fra uønskede hendelser som kunne vært unngått. Hvor mange som rammes av uønskede hendelser i helsevesenet vet man ikke sikkert. Basert på data fra USA og UK antas det at ca 10 % av pasienter innlagt på sykehus opplever uønskede hendelser hvorav halvparten kunne vært unngått, at det sannsynligvis dør flere pga. uheldige hendelser i sykehusene enn i veitrafikken (5). Foreløpige tall som flere Helseforetak selv har offentliggjort fra arbeidet med å implementere «Global Trigger Tool» (GTT) i Norge tyder på at dette estimatet ikke fremstår som helt urealistisk, slik at det er rimelig å anta at vi har de samme utfordringene vi har mtp kvalitet og pasientsikkerhet som andre land har beskrevet. I hvilken grad bruk av sjekklisten vil påvirke dette tallet er usikkert, men en retrospektiv gjennomgang av pasientskader som utløste erstatningsansvar etter ortopedisk kirurgi i Nederland viste at ca 1/3 av sakene sannsynligvis kunne vært unngått dersom sjekklisten hadde vært benyttet (6).
Basert på denne kunnskapen valgte styringsgruppen i Nasjonal Pasientsikkerhetskampanje innføring av «Trygg Kirurgi» som et eget innsatsområde, og det faktum at 94 % av alle kirurger som har brukt listen ønsker at den skal brukes dersom de selv skulle gjennomgå kirurgisk behandling må vel anses som et godt indisium på at dette valget var riktig. Vi håper derfor at alle kirurgiske kolleger støtter opp om arbeidet med å implementere bruk av «trygg kirurgi».
Referanser
- Conley DM, Singer SJ, Edmondson L et al. Effective surgical safety checklist implementation. J Am Coll Surg. 2011; 212: 873-9.
- Haynes AB, Weiser TG, Berry WR et al. Safe Surgery Saves Lives Study Group. A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. N Engl J Med. 2009;360: 491-9.
- Fitzpatrick L. «Atul Gawande: How to Make Doctors Better,» Time, 4 January 2010.
- Tell W, Johnson K, Yao J, Fry G, Rosen A. The Advisory Board Company • Washington, D.C, 2011 : Safeguarding Clinical Quality Engaging Clinicians in Organisation-Wide Quality Improvement.
- Hjort PF. Uheldige hendelser i helsetjenesten – forebygging og håndtering. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3184 – 9.
- de Vries EN, Eikens-Jansen MP, Hamersma AM et al. Prevention of surgical malpractice claims by use of a surgical safety checklist. Ann Surg. 2011; 253: 624-8.
