Mindre kirurgisk stress, mindre smerter, bedre oversikt i feltet og kortere liggetid var overbevisende selv for de mest innbitte skeptikerne. I dag er laparoskopiske metoder en selvfølge for alle nyutdannede gastrokirurger. Metoden er veletablert og akseptert. Man har utviklet faste operative standarder for de vanligste laparoskopiske inngrepene (galleoperasjoner, appendectomier, brokk).
Megatrenden innen gastrokirurgi går i retning av minimalt invasiv kirurgi og forenkling av prosedyrene. Et naturlig spørsmål er om man fortsatt kan forbedre metoden ytteligere eller om vi er kommet til veis ende når det gjelder utvikling av laparoskopisk metode (konferer NOTES ).
Figur 1: Forberedelse av utstyret preoperativt
Single port
I dette perspektivet har vi utført en single port kolecystektomi. Metoden går i korthet ut på at kolecystektomien utføres gjennom kun en 15 mm port i navlen, – i motsetning til ”gamlemåten” hvor man gjør prosedyren via 4 porter.
Figur 2: Det legges initialt en insisjon i navlebunnen
Flere firmaer har utviklet singel port system med en port med plass til flere troikarer. Enkelte klinikker har etablert en metode med 3 porter i umbilicus gjennom ett snitt i hud og tette, men separate innstikk i fascien. Vi fikk tilbud om å prøve et single port system utviklet av Covidien.
Figur 3: Det er viktig å smøre SILS-porten før den introduseres
Operasjonen ble utført ved Intervensjonssenteret, Rikshospitalet 24.02.09 av undertegnede og Bjørn Edwin. Pasienten var en kvinne, 26 år, slank, uten cholecystitt i anamnesen. Preoperativ Ul hadde verifisert tynnvegget galleblære og flere mindre konkrementer. Hun var på forhånd informert om pilot-prosjektet og hadde akseptert at vi skulle operere med en for oss ny tilgang til bukhulen.
Figur 4: SILS-porten på plass i umbilicus
Inngrepet ble utført via en port som kan romme to 5 mm troikarer og en 10 mm troikar (SILS-port, Covidien, fig. 1). Man står fritt til å velge å bruke kun 5 mm troikarer, fordi porten er laget av et mykt materiale. Vi brukte fleksible instrumenter og et 5 mm Olympus skop (fig. 2).
Selve kolecystektomien ble gjort etter etablerte prinsipper. Peritoneum på lateralsiden og medialsiden av galleblæren ble incidert først. Deretter fripreparering av Chalots triangel, isolering av a. cystica og ductus cysticus som ble klipset og delt. Galleblæren ble løsnet fra galleblæresengen med hook monopolar diatermi og fjernet gjennom umbilicalsnittet. Fascien ble lukket med en kryssutur og intracutan sutur i hud. Selve prosedyren tok 75 minutter. Hun ble utskrevet til hjemmet dagen etter, og var tilbake i full jobb som førskolelærer 1 uke etter operasjonen. Pasienten opplyste 4 uker etter operasjonen at eneste plage etter inngrepet var litt stølhet i navleområdet de første dagene. Navlen grodde pent uten tegn til infeksjon.
Figur 5: Instrumenter på plass i SILS-porten
Hvilke erfaringer fikk vi?
Hele prosedyren ble utført med instrumentering gjennom SILS-porten. Den største utfordringen var å koordinere høyre og venstre hånd, fordi portens konstruksjon krever at man klarer å administrere instrumentene når de er krysset. Det betyr at man bruker venstre hånd i høyre del av synsfeltet og omvendt for høyre hånd som dekker venstre del av synsfeltet.
Medisinsk teknisk industri har utviklet fleksible instrumenter til laparoskopisk bruk. Vi brukte noen av disse under operasjonen (grasper, dissektor og saks). Erfaringen viste at det fortsatt er et utviklingspotensiale for noen av disse instrumentene. De har uten tvil en nødvendig plass på assistanse-bordet, men begrensningen ligger i dårlig stabilitet i det fleksible leddet. Vi valgte å bruke ett rett instrument sammen med ett fleksibelt instrument.
Tidsbruket var noe lengre enn ved vanlig 4-hulls kolecystektomi. Dette må tilskrives uvant metode og manglende erfaring med fleksible instrumenter i krysset posisjon. Erfaringer hos andre operatører er at operasjonstiden blir etter hvert den samme som ved vanlig konvensjonell 4-hulls laparaskopi.
Figur 6: Preparatet ekstraheres
Hvilke fordeler kan man forvente at singleport-prosedyren gir pasienten?
Pasienten får ingen synlige arr på magen. Noen pasienter vil muligens se på dette som en fordel. Færre insisjoner gir sannsynligvis mindre smerter postoperativt, mindre infeksjonsrisiko og redusert risiko for portblødning og portbrokk. Men dette er kun en antagelse. Vi mangler randomiserte studier som sammenligner 4-hulls prosedyre med single-port prosedyre. Hvorvidt peroperative kostnader ved single-port prosedyre kan konkurrere med 4-hulls prosedyre er ikke avklart.
Figur 7: Det umiddelbart postoperative resultatet
Hvilke prosedyrer kan gjøres med SILS-metoden?
Appendectomier kan gjøres med kun en port (Tae Ho Hong et. Al, 2009). Her presenteres et materiale på 33 pasienter, hvor man startet med transumbilical tilgang. Operatørene måtte konvertere til 3-hulls laparaskopi hos 2 av pasientene. Outcome totalt var sammenlignbart med vanlig 3-hulls laparaskopisk appendektomi. Laparoskopiske lyskebrokk-operasjoner (TEP) vil sannsynligvis også kunne gjøres via en port.
Det gjenstår å prøve metoden på flere pasienter og flere diagnosegrupper. Så langt ser det ut til at metoden er fullt gjennomførbar og at man kan forsvare tidsbruken og nødvendig læringskurve. Til slutt blir det vel et spørsmål om pris: Hva er prisen på en operasjon uten arr på magen, sammenlignet med prisen på en operasjon med arr.
Referanse
1 Journal of laparoendoscopic & advanced surgical techniques Vol 19, nr 1 (75-78)2009, Tae Ho Hong et al
Related Posts
ANNONSER
KURS/MØTER
