Medisinsk teknologisk forskning og simulering bidrar til økt pasientsikkerhet

Mer enn 95 % av all medisinsk teknologi som brukes innenfor den norske helsesektor er utviklet internasjonalt. Import av teknologi og kunnskap er avgjørende for å oppnå kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen. Samtidig er det en målsetting at Norge selv utvikler kompetanse og teknologi innenfor områder der vi har spesielle forutsetninger, kompetanse, kan være i internasjonalt front og selv skape innovasjoner. Ny teknologi må utvikles basert på brukerbehov. Interaksjon mellom helsepersonell, forskere og industri er derfor viktig for å lykkes i utvikling av nye løsninger. Samtidig er riktig og tilstrekkelig kompetanseutvikling og opplæring i medisinsk teknologi og bruk av utstyr avgjørende for optimal pasientbehandling.

Rask utvikling av nye teknologier og metoder

Innenfor kirurgi ser vi at bruk av ny teknologi og nye metoder introduseres i raskt tempo. Det er flere eksempler på at teknologi som var regnet som avansert for få år siden, nå er dagligdags på operasjonsstuene. Tilsvarende er teknologi som tidlig i utviklingsløpet er benyttet på en mindre gruppe pasienter, videreutviklet til å bedre behandlingen av større og nye pasientgrupper. Eksempelvis er navigasjonsteknologi og bildeveiledet behandling vel etablert i nevrokirurgi, men introduseres stadig innen nye kliniske områder^i,ii. Det samme gjelder bruk av ultralyd for intraoperativ veiledning av prosedyrer. Navigasjon i kombinasjon med avbildningsteknologi gjør det mulig å veilede instrumenter gjennom små innganger i kroppen med god nøyaktighet og presisjon ved hjelp av oppdaterte “kart”, (figur 1)ⁱⁱⁱ. Dette gjør det mulig å gjennomføre minimal-invasiv behandling, – en teknikk som i hovedregel vil forbedre pasientbehandlingen og også ofte forkorte sykehusoppholdet om den anvendes riktig. Et annet eksempel på rask introduksjon av ny teknologi er bruk av robot (daVinci) i forbindelse med bl.a. prostatakirurgi, som i dag er introdusert ved en rekke sykehus både nasjonalt og internasjonalt^iv. Etterspørsel etter løsninger og teknologi for bedret pasientbehandling og effektivitet i helsesektoren er krevende, ikke minst fordi implementeringen av nytt utstyr og metoder krever kompetanse og kunnskap for å kunne gi en positiv effekt.

Bruk av ny teknologi krever kompetanse og kontinuerlig opplæring

Kontinuerlig kompetanseutvikling og nasjonal kompetansespredning er avgjørende for vellykket introduksjon og implementering av løsninger for forbedret pasientbehandling, pasientsikkerhet og effektivitet i norsk helsesektor. Det er en klar sammenheng mellom kompetanse og ferdigheter hos helsearbeidere og kvalitet på helsetjenesten. Godt trenet helsepersonell er en viktig forutsetning for pasientsikkerhet. Sammenheng mellom pasientvolum og behandlingsresultater er også dokumentert for enkelte pasientgrupper^v,vi. I Norge med mange helseinstitusjoner med begrensede pasientvolumer kan hensynet til kvalitet bli en utfordring. Feil bruk av elektromedisinsk utstyr kan få alvorlige konsekvenser. God opplæring og kunnskap om virkemåte og bruk av utstyr er viktig for tilfredsstillende pasientsikkerhet i behandlingen. Det er ønskelig at det tas hensyn til lærekurver til helsepersonell for å sikre tilfredsstillende pasientsikkerhet. Likevel er det en realitet at mangelfull eller ikke god nok opplæring av helsepersonell kan påvirke behandlingsresultatet i negativ retning. Innen flere fagområder er det imidlertid nå mulig å komme raskere opp på lærekurven ved å benytte medisinske simulatorer som er mer praksisnære enn tidligere, slik at helsepersonell raskere blir mer kompetente til å ta del i en reell behandlingssituasjon. Dette er tilfellet både innen operative fag og innen andre medisinske fagområder. Det er i dag en rask teknologisk utvikling av stadig mer realistiske tilgjengelige simulatorsystemer. Mange leverandører av ny teknologi tilbyr ulike opplæringsmoduler og simulatorer for trening før utstyret skal tas i bruk og introduseres i helsevesenet. Ved innføring av simulatorer til bruk i trening vil det være viktig å validere effekten av disse (prediktiv validitet) og gyldigheten de har til å kunne brukes i objektiv bedømmelse av kliniske ferdigheter (begrepsvaliditet)^vii,viii. Det er allerede eksempler på medisinske spesialiteter i Norge hvor prosedyrekrav nå godkjennes via bruk av simulator (for eksempel gjelder dette for anestesileger og gjenopplivning av nyfødte).

Til tross for økende bruk av teknologi innenfor helsesektoren viser tall fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) at ulykker som har resultert i dødsfall som har sammenheng med bruk av elektromedisinsk utstyr har gått ned de siste årene (figur 2). Fokus på nasjonale kompetansesentra, kompetansespredning, opplæring, simulering og trening av helsepersonell de senere år kan være noe av årsaken til nedgangen.  For å sikre videreføring av denne trenden, er det derfor viktig å videreutvikle bruken av simulatorer, kurs og opplæringsaktivitet slik at kompetanseutviklingen av helsepersonell er i takt med etterspørselen og introduksjonen av teknologi i helsevesenet.

Dokumentasjon av effekter og nytte ved innføring av nye teknologier

Etterspørselen etter nye teknologier må være fundert i dokumentasjon av bedret pasientbehandling, bedre effektivitet, sikkerhet og/eller kostnadseffektivitet. Ofte kan det i et utviklingsløp være behov for å gjennomføre forskningsbaserte studier som avdekker ny kunnskap om nytten ved å ta i bruk ny teknologi, nye metoder og eventuelt ny organisering av behandlingen. Ny teknologi kan evalueres etter ulike metoder. Teknisk evaluering av et navigasjonssystem for bildeveiledet behandling kan f.eks. angi nøyaktigheten man kan posisjonere et instrument inn i kroppen med basert på bildeinformasjon. I slike evalueringer er det viktig å ha kunnskap om hva som eventuelt kan påvirke og endre nøyaktigheten når man benytter et system i en klinisk situasjon. Bildeinformasjonen som benyttes for å detektere tumorvev ved f.eks. MR eller ultralyd, kan også evalueres etter diagnostisk ytelse, dvs. hvor godt egnet avbildningen er til å faktisk kunne diagnostisere tumor hos de pasienter som faktisk har tumor (sensitivitet) og diagnostisere normalvev i avbildningen hos de pasienter som ikke har tumor (spesifisitet)^ix. Det er også hensiktsmessig å gjennom studier sammenligne en metode eller teknologi med alternative metoder som gjenspeiler gjeldende praksis for å vurdere betydningen og om den nye metoden er bedre. I kirurgi vil det være viktig å vurdere terapeutisk nytte (f.eks. reseksjonsgrad) og pasientutbytte (f.eks. levetid, livskvalitet) ved innføring av en ny teknologi. I evaluering av ny teknologi og metoder vil det være viktig med systematiske, forskningsbaserte, randomiserte (multisenter) studier for å kunne få god dokumentasjon og kunnskap om effekten av en ny teknologi sammenlignet med eksisterende alternative metoder. Ny teknologi kan også gjøre at kirurgen føler seg tryggere, kan se mer under inngrepet eller kan gjøre inngrepet på kortere tid/mer effektivt. I studier bør man benytte “harde” måleparametre som kan gi en objektiv og etterprøvbar evaluering. I den senere tid er det også oftere etterspurt forskning knyttet til vurdering av helhetlig samfunnsnytte og økonomisk nytteverdi knyttet til innføring og bruk av ny teknologi og metoder i helsesektoren.

Tverrfaglig tilnærming gir løsninger basert på brukerbehov

Både utvikling og innføring av ny teknologi krever kompetanse om brukerbehov og evne til å omsette behovene til praktiske løsninger som forbedrer behandlingen av pasientene. Den teknologiske utvikling gjør det i dag lettere å utvikle løsninger som dekker behovene enn tidligere. Tverrfaglig samarbeid i en operasjonsstue er i dag påkrevd for å løse de sammensatte problemstillingene i minimal-invasiv kirurgi og innenfor nye ikke-invasive behandlingsmetoder. Man snakker også i mange tilfeller om intervensjonsradiologi, der samarbeidet mellom kirurger og radiologer er sentralt (figur 3). Behov for samarbeid mellom lege, sykepleiere og teknologer er viktig og tidlig utprøving av ny teknologi og metoder krever også interaksjon med industri.
Norge er et forholdsvis lite land, og samarbeid ikke bare på tvers av faglige disipliner, men også på tvers av regioner i Norge er nødvendig for å kunne gjennomføre kliniske studier med stort nok pasientgrunnlag. Vi ser også at økt fokus på internasjonalt samarbeid har en positiv betydning, både fordi norske miljøer gjennom dette blir godt oppdaterte om hva som skjer på den internasjonale forskningsfronten, og at man opparbeider kunnskap om god praksis ved internasjonale helseinstitusjoner.

Infrastruktur for forskning, simulering og innovasjon

Forskningsrådet har initiert et program som skal sikre at Norge har nødvendig infrastruktur (utstyr, teknologi og laboratorier) for å fremme ny forskningsbasert kunnskap og innovasjon innenfor de store utfordringene som samfunnet står overfor^x. Målet med satsingen på forskningsinfrastruktur er å tilrettelegge arenaer som kan gi forskerne det utstyret de trenger for å møte de store kunnskapsutfordringene samt næringslivets og brukernes behov for effektivitet og forskning av høy kvalitet. Storskala nasjonale infrastrukturer inkludert i “det nasjonale veikartet” skal bare finnes på ett eller få steder i Norge og er vurdert bl.a. ut i fra vitenskapelig kvalitet, forskergrupper, nasjonale behov, internasjonalt samarbeid og brukergrupper. En helserelatert infrastruktur som i dag er på Forskningsrådets veikart og som bør etableres for å skape mer kunnskap, klinisk forskning og innovasjon knyttet til kirurgi, er NorMIT^xi; Norwegian center of Minimal Image guided therapy and medical Technologies. NorMIT er et samarbeid mellom Fremtidens OperasjonsRom ved St Olavs Hospital/NTNU, SINTEF og Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetsykehus (figur 4). Utstyr, teknologi, operasjonsrom og personell skal tilrettelegge for utvikling og uttesting av nye løsninger for minimal-invasiv bildeveiledet behandling, ergonomi, logistikk og teamarbeid. I tillegg er simulering, trening og opplæring i bruk av medisinsk teknologi viktig. NorMIT vil legge grunnlaget for bedre pasientbehandling, bedre og raskere utvikling og uttesting av ny teknologi og metoder, resursoptimalisering og effektivisering, samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid knyttet til forskning og innovasjon i helsevesenet (figur 5).