Arrangementet fant sted på Thon Hotell Arena på Lillestrøm med om lag 120 deltagere fra en rekke fagmiljøer fra alle deler av landet. For å gi møtet en bred profil med mulighet til å diskutere problemstillinger på tvers av fagmiljøene var invitasjon til konferansen sendt ut til representanter for alle operative fag samt anestesileger, operasjons- og anestesisykepleiere.
På tross av reiserestriksjoner sekundært til vulkanutbruddet på Island var oppmøtet bra i forhold til forhåndspåmeldingen og det var bare fra våre nordligste fylker at oppmøtet var betydelig redusert.
Hovedinnlegget ble holdt av professor Michael Stark, president i «The New European Surgical Academy» (NESA), fra Berlin. Stark fremla bakgrunnen for innføringen av listen med bakgrunnstall som har vært referert ved flere anledninger i Kirurgen (1).
Selv om vi i utviklede land gjør mye riktig, handler listen om å heve oss fra å gjøre det meste riktig de fleste ganger til å tilstrebe og gjøre alt rett alle ganger.
I så måte er WHOs sjekkliste et nyttig verktøy men ingen garanti for suksess. Stark, som selv er gynekolog, refererte til en rekke eksempler innen eget fagfelt for å illustrere at det ikke bare er innen de klassiske kirurgiske fag man kan ha nytte av strukturelle forberedelser før igangsetting av en prosedyre. Starks innlegg inspirerte til en debatt hvor det raskt fremkom motforestillinger, spesielt fra representanter for anestesifaget som mente at nytte-effekten for bruken av listen er for dårlig dokumentert og at man må ha mer robuste data som reproduserer den initiale studien (2) for å kunne forsvare en generell innføring av listen i kirurgisk praksis. Det ble hevdet at vi allerede har gode kontrollrutiner som ivaretar pasientsikkerheten i tilstrekkelig grad.
Neste foredragsholder var Barthold Vonen fra Helse Førde/ Helse Vest som presenterte de initiale erfaringene fra innføringen av listen i Helse Vest.
Innlegget ble etterfulgt av en presentasjon av en planlagt prospektiv studie av effektene ved innføring av sjekkliste i operasjonsavdelingen. Studien ble presentert av fagutviklingssykepleier Arvid Haugen og overlege dr. med Eirik Søfteland, Kirurgisk Service Klinikk ved Haukeland sykehus. Studien vil kunne gi svar på noen av de problemstillinger som ble reist etter professor Starks innlegg. Haugen og Søfteland var selv forhindret fra å delta på møtet på grunn av begrensninger i flytrafikken, men fikk likevel gjennomført innlegget sitt på en relativt tilfredstillende måte via telekonferanseutstyr.
Unni Gopianathan og Grunde Wibtoe, studenter ved Det medisinske fakultet i Oslo presenterte deretter en spørreundersøkelse blant kirurger og anestesisykepleiere ved en operasjonsavdeling på Rikshospitalet. Studien viste ingen sikre forskjeller i holdningene mellom de respektive fagfelt og det var en generelt positiv holdning til tiltaket.
Et interessant poeng var at andelen spurte som ønsket at WHOs sjekkliste ble benyttet dersom de selv skulle opereres var større enn andelen som svarte at de selv syntes det var nyttig å bruke listen i egen virksomhet.
Operasjonssykepleier Jarle Øen fra Helse Førde fortalte deretter om erfaringene fra Helse Førde og viste til at det generelt var positive holdninger til prosjektet og at man i tillegg hadde lykkes med å påvirke enkelte skeptikere til å se positivt på bruken av listen.
Ola Røkke fra Gastrokirurgisk avdeling på AHUS hadde deretter fått i oppdrag å diskutere om innføringen av listen ved en stor kirurgisk avdeling er nyttig eller om hele prosjektet bare er en kirurgisk versjon av «keiserens nye klær». Røkke presenterte måten listen hadde blitt innført på ved AHUS og beskrev langt på vei en prosess der vedtaket om innføring av listen ble fattet på et overordnet nivå for så å bli presentert nedover i organisasjonen i form av et pålegg. Røkke hadde selv foretatt en undersøkelse blant kollegene ved egen avdeling og fant at holdningene på AHUS generelt sett var noe mindre positive enn studentene ved Rikshospitalet hadde fått frem i sin studie. En tilbakemelding var at listen ikke representerte noe nytt i forhold til det man allerede gjorde og at listen i så måte var «keiserens nye klær».
Siste foredragsholder var Leiv Salhus. Han er selv pilot og således drillet i bruk av sjekklister i egen yrkesutøvelse. Salhus måtte i tillegg til sitt eget innlegg om fallgruver ved bruk av sjekklister holde fagdirektør Ragnar Værnes’ innlegg om kunnskap om bruk av sjekklister, teamtrening og kommunikasjonsprosedyrer innen «High Reliability Organizations» som oljeindustri og luftfart kan være med på å gi trygg kirurgi. Det viktige ved bruk av sjekklister er at de benyttes på en konstruktiv måte.
En sjekkliste har i seg selv ingen verdi dersom brukeren ignorerer intensjonen bak listen. Dersom en gjennomgang av en sjekkliste bare gjennomføres rituelt uten at man har et bevisst forhold overfor de punktene en liste inneholder er den nærmest verdiløs.
Møtet ble avsluttet av en mentometerundersøkelse blant deltagerne som avdekket at de fleste deltagerne til nå hadde liten erfaring i bruk av listen. Det er å håpe at man etter hvert får en bredere erfaring med bruk av listen og at vi på sikt får håndfaste data fra norske miljøer om at bruk av listen er fornuftig bruk av tid. Hvis så ikke er tilfelle, må man selvsagt revurdere om WHOs sjekkliste i det hele tatt har noe for seg. I mellomtiden kan man holde seg oppdatert på WHOs egen hjemmeside: http://www.who.int/patientsafety/safesurgery/en/
En rekke av foredragene på konferansen finnes på http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/9575.cms
Referanser
1. Haynes AB et al. A Surgical Safety Checklist to Reduce Morbidity and Mortality in a Global Population. New Engl Med J 2009 (360); 5:491-499
2. Røsok B. Sjekkliste redder liv? Kirurgen 2009; 1: 20-21