Hovedmålet med Ph.d. arbeidet mitt har vært å evaluere AAA screening som tilbys 65 år gamle menn i Oslo, som del av et forskningsprosjekt på karkirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.
Et abdominalt aortaaneurisme (AAA) er en utposning og svekkelse av abdominalaorta. Tilstanden er vanligvis asymptomatisk, men ved ruptur er tilstanden tilnærmet 100 % dødelig uten behandling. Mortaliteten ved rumpert AAA er rapportert å være opptil 80 % – mange pasienter dør før de ankommer sykehus, flere pasienter avslås for kirurgi og 30-dagers mortalitet etter ø-hjelps kirurgi er også høy (1). Til sammenlikning er mortaliteten ved elektiv behandling (åpen kirurgi eller endovaskulær behandling) under 5 % (2). Dette illustrerer viktigheten av å avdekke tilstanden tidlig, slik at man kan overvåke og tilby preventiv behandling til pasienter med høy risiko for ruptur.
Lege Fernando Santiago skrev i 1987 i The Journal of the American Medical Association: “AAAs are silent and deep and lethal, like the U-boats of old, and like them they can be found by reflected sound waves and taken out before they torpedo the patient” (3). Fire store randomiserte kontrollerte studier fra Danmark, England og Australia, fra 80- og 90-tallet, har vist at AAA screening med ultralyd blant menn > 65 år signifikant reduserer insidensen av rupturer og AAA-relatert mortalitet (Figur 1) (4-6). Det finnes nasjonal screening i Sverige og i England, men også andre land i Europa er i gang med å etablere AAA screening.
I 2011 ble AAA screening for 65 år gamle menn startet som et forskningsprosjekt ved karkirurgisk avdeling på Oslo Universitetssykehus. Målet med mitt doktorgradsarbeid var å evaluere dette screeningprosjektet.
Først kartla vi epidemiologiske faktorer. Vi fant en AAA-prevalens på 2,6 % blant 12810 menn som har møtt til screening i perioden 2011 til 2019 (7). Det var en synkende trend i den årlige AAA-prevalensen (Figur 2). Røyking, hypertensjon, KMI > 30 og diabetes ble identifisert som risikofaktorer for AAA, hvor diabetes var negativt assosiert med AAA (7).
Ved oppfølging av screening-deltakere som hadde fått påvist AAA, fant vi en absolutt rupturrate på 0,9 % etter en median oppfølgingstid på 7 år (8). Videre hadde 20 % blitt behandlet elektivt for sitt aneurisme (8). Uten screening hadde flere av disse aneurismene ikke blitt fanget opp, og dette indikerer at AAA-screening og overvåkning kan forebygge flere potensielle rupturer.
Det var tre menn med rumpert AAA blant menn som var invitert, men ikke hadde møtt til screening i perioden 2011 til 2019 (9). Årlig oppmøte var 63-78 % (Figur 2). Nytten av screening forutsetter en høy oppslutning blant de inviterte, og de som ikke møter har muligens en økt risiko for AAA og ruptur. Ved forsøk på å kartlegge årsaker til at noen ikke møter, fant vi at den vanligste årsaken til å ikke møte på screening var at den inviterte hadde glemt innkallelsen (10). Å sende ut påminnelser kan i fremtiden bidra til økt oppslutning om screeningtilbudet. Videre synes sosioøkonomiske faktorer å påvirke screening-deltakelse, blant annet faktorer som bosituasjon, hjemmesykepleie og utdannelse. Disse funnene støttes av at det var høyest forekomst av ikke-deltakere i bydelene Grorud og Grünerløkka, som i Oslo er blant de bydelene med lavest sosioøkonomisk status (Figur 3) (10).
Oppsummert synes AAA screeningprosjektet i Oslo å være relevant og effektivt, og kan være en motivator for å innføre nasjonal screening. Helsedirektoratet er nå i en prosess hvor det utredes og vurderes om det er relevant og kostnadseffektivt å innføre nasjonal AAA-screening.