Sverige
I Sverige er per dags dato generell kirurgi en hovedspesialitet med diverse grenspesialiteter, tilsvarende her hjemme. Men som i Norge skal generell kirurgi sannsynligvis oppløses, og alle grenspesialiteter bli egne hovedspesialiteter. Planen er å ha en «common trunk» felles utdanning slik det også er planlagt i Norge. Foreløpig oppstartsdato er satt til starten av 2015.
Dagens ordning er slik at alle gjennomfører turnustjeneste («allmäntjänstgjöring») i 2 år. I Sverige tjenestegjør man 6 måneder innen kirurgi, ortopedi og anestesi, 6 måneder innen indremedisin, 3-6 måneder innen psykiatri og 6 måneder med kommunaltjeneste. Det hele avsluttes med en eksamen før man får sin legelisens.
Etter å ha utført sin «allmäntjänstgjöring» (AT) kan man søke om stilling som «spesialisttjänstgjöring» (ST) (tilsvarende LIS stilling) innen generell kirurgi. Dette er en fast stilling uten tidsbegrensning og varer til man er ferdig spesialist. Socialstyrelsen, som er øverste organ for utdanning av leger, har bestemt at utdanningen skal vare i minst 5 år. Da stillingene er populære er det flere som går i vikariater, som regel ikke-tellende, før de endelig blir ansatt som ST-lege. Sykehusene lyser ut stillingene selv og lønner kandidatene, selv om man roterer til et annet sykehus for å fullføre utdanningen. Selve utformingen av utdannelsen (rotasjoner) blir kandidaten enig med sin veileder om. Man har samtaler med sin veileder 1 gang i måneden, mens alle veiledere innen et sykehus har et felles møte en gang hvert halvår for å diskutere kandidatenes fremgang. I tillegg har hver klinikk en såkalt studierektor, som har overordnet ansvar for utdanningen. Selv om man ikke automatisk går over til en overlegestilling, er det naturlige utfallet nettopp dette. Siden kandidatene følger et lengre og mer forutsigbart utdanningsløp på samme sykehus, har de mindre sykehusene som regel få problemer med rekruttering til overlegestillinger.
Når det gjelder kravene til innhold i utdannelsen er de utformet av sosialstyrelsen, SKF (Svensk Kirurgisk Forening) og KIRUB (Forening for kirurger i utdanning). Disse er alle nedfelt i noe som kalles «Utbildningsboken» (http://www.kirub.se/st-utbildning/utbildningsbok-2560244). Dette er en detaljert beskrivelse av utdanningen, med alle 20 såkalte delmål man skal oppnå. De fleste er kliniske og operative krav, men det foreligger også krav innen kommunikasjon og ledelse samt vitenskapelig arbeid. Verken Sverige eller Danmark krever operasjonliste med antall operasjoner for spesialistgodkjenning. I stedet skal veileder eller studierektor gå god for at kandidatene behersker de forskjellige inngrepene som er skissert i utbildningsboken.
Danmark
I Danmark har man gått vekk fra generell kirurgi. Det som betegnes som grenspesialiteter i Norge er hovedspesialiteter i Danmark.. Når man bruker begrepet kirurg i Danmark, er det gastrokirurg man referer til.
Man starter sin utdannelse ved å ta en såkalt «Introduksjonsutdannelse» på et år. Dette er en stilling som er spesifikk for hver hovedspesialitet og som lyses ut på vanlig vis. Denne utdannelsen er obligatorisk for å søke seg «Hovedutdannelsesstilling» (HU-stilling). Etter å ha fullført en gastrokirurgisk introduksjonsutdannelse skal man kunne:
– Selvstendig utføre:
- Mindre kirurgiske inngrep som abscessdrenasje
- Åpne og lukke buken
- Diagnostisk laparoskopi
– Under supervisjon utføre:
- Appendektomi
- Laparoskopisk cholecystektomi
- Åpen lyskebrokk kirurgi
- Gastroskopi
- Rektoskopi
Etter å ha fullført introduksjonsutdannelsen kan man søke på HU-stilling. I motsetning til Norge hvor man kan bruke så lang tid man vil på å velge seg spesialitet, ved å blant annet prøve og feile med forskjellige spesialiteter, må man i Danmark ha startet sin HU innen 5 år etter endt studie. Og har man hatt HU innen en spesialitet, kan man ikke søke om en annen. Danskene har som mål å utdanne sine spesialiteter raskt, slik at de kan yte som spesialister så lenge som mulig av sin yrkesaktive alder. Dette i motsetning til Norge hvor man ofte blir rådet til å bruke lang tid på å bli spesialist.
Selve hovedutdannelsen er på 5 år. Stillingene legges ut sentralt fra de tre ulike regionene 2 ganger i året. Region øst (København området) lyser ut 12 stillinger, Region syd 5 stillinger og Region nord 5 stillinger i året. Ved ansettelse får man en rotasjonsplan for alle 5 årene, slik at alt skal være forutsigbart. Et utdanningsforløp innen Region øst kan se slik ut:
– Nordsjælland Hospital 21 måneder
– Rigshospitalet 6 måneder
– Herlev Hospital 2 måneder
– Nordsjælland Hospital 7 måneder
– Hvidovre Hospital 12 måneder
– Nordsjælland Hospital 12 måneder
Etter å ha fullført sin hovedutdannelse kan man velge å ta subspesialisering. Innen gastrokirurgi kan man ta ytterligere spesialisering i 2 år, innen:
– HPB kirurgi
– Kolorektal kirurgi
– Øvre GI kirurgi
– Barnekirurgi
– Akutt/Generell kirurgi
Den siste er en interessant subspesialisering. De med interesse innen traumatologi og akuttkirurgi kan altså subspesialisere seg innen dette. For å opprettholde den kirurgiske kompetansen opererer de elektive brokk, galle osv. Det har vært en del diskusjoner i Norge om hvem som skal ta seg av nettopp denne delen av kirurgien, og flere har foreslått en løsning tilsvarende det som finnes i Danmark. Det gjenstår imidlertidig å se hvordan vi vil løse denne problemstillingen i Norge.
Related Posts
ANNONSER
KURS/MØTER
