Legeforeningens landsstyre 2009 vedtok å anbefale den foreslåtten endringen, og på bakgrunn av dette ble forslag om endring oversendt helsemyndighetene i august 2009. Saken har vært til behandling i Helsedirektoratet, som forela den for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling i april 2009. Nasjonalt råd ga forslaget sin tilslutning. Helse- og omsorgsdepartementet, som fatter beslutninger i slike saker, vedtok nytt tjenestekrav og nytt kurskrav i juli 2010. Ny operasjonsliste ble vedtatt i september 2010.

 

Målsetting
Spesialiteten generell kirurgi skal være en basisutdanning for generell kirurgiske ferdigheter med hovedfokus på vurdering og behandling av akuttkirurgiske tilstander. Utdanningstiden i generell kirurgi med grenspesialitet skal reduseres fra minimum 7 til 6 ½ år.

 

Tjenestekrav
• Det kreves 6 års tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i generell kirurgi, alternativt 3 ½ års tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i generell kirurgi med tillegg av 2 ½ års godkjent tjeneste i grenspesialisering. Av dette kan ½ år av den generell kirurgiske tjenesten erstattes med forskningstjeneste, tjeneste i relevante spesialiteter eller tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin.
• Krav til 1 ½ års gruppe-I tjeneste opprettholdes.
• Det kreves deltagelse i generell kirurgisk vaktordning for minst 3 år av utdanningen.
• For å bli grenspesialist må man ha ytterligere ½ år grenspesialisert tjeneste etter kombinasjonsmodellen.
• Ved seksjonerte avdelinger må tjenesten utføres etter rotasjonsordning ved minimum seksjon for gastroenterologisk kirurgi, urologi og karkirurgi/thoraxkirurgi.

• Tjeneste ved ortopedisk seksjon/avdeling kan godkjennes med inntil 1 år av utdanningen i generell kirurgi.

 

De viktigste endringene er altså at det kreves obligatorisk tjeneste ved seksjon for gastroenterologisk kirurgi, urologi og karkirurgi/thoraxkirurgi når hele tjenesten blir utført på en seksjonert avdeling. Videre å øke godkjenningen ved seksjonert avdeling som ledd i grenspesialisering fra 2 til 2 ½ år. Dette skjer på bekostning av tjeneste ved annen relevant avdeling, forskningstjeneste (Nordisk medisinsk doktorgrad eller tilsvarende) eller allmennmedisin, som reduseres fra 1 til ½ år. Deltagelse i generell vaktordning er redusert fra minst 4 til minst 3 år av utdanningen. Det kreves ikke lenger deltagelse i generell vaktordning under gruppe-I tjenesten. Dette gjør det mulig å avtjene hele gruppe-I tjenesten som grenspesialisering.

 

Operasjonsliste/prosedyrekrav
Operasjonslisten ble vedtatt like før dette nummer av Kirurgen gikk i trykk. Den versjonen som gjengis her er den som ble oversendt helsemyndighetene. Kravene er vedtatt, men det vil komme redaksjonelle endringer og presiseringer.

 

De foreslåtte endringer i prosedyrekrav tydeliggjør overgangen fra en spesialitet basert på bred elektiv kirurgi til en spesialitet med fokus på ø.hj. pasienter som må vurderes og behandles av vakthavende kirurg. Mange av de tidligere kravene til elektiv kirurgiske inngrep er fjernet til fordel for opptrening i akuttfunksjoner. Det er lagt stor vekt på gastrointestinale inngrep fordi dette er hovedtyngden under vaktarbeid. Det er også vektlagt opptrening i minimal invasiv/laparoskopisk kirurgi.

 

Det er en rekke inngrep det ikke er krav om, men som likevel kan føres opp som tellende.

 

Minstekravene i hvert kirurgiske område er større enn antallet av krav til enkeltinngrep. Foreslåtte krav er absolutte minstekrav (ikke lenger anledning til 25 % avvik), men minstekrav i de kirurgiske områdene tilsier at man totalt sett må ha flere operative inngrep innen dette området enn summen av minstekrav for hver enkelt prosedyre.

 

En må være hovedoperatør på et inngrep for å få det tellende, om ikke annet er nevnt, og det forutsettes at det kun er en hovedoperatør på et inngrep.

 

På majorlisten teller både åpne og laparoskopiske operasjoner. Dette vil presiseres i endelig operasjonsliste. Endoskopiske inngrep regnes ikke, for eksempel kan perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) ikke telles som ventrikkelinngrep.

 

Kurskrav
210 timer, herunder 160 timer følgende obligatoriske kurs:
• Pre-, per- og postoperativ behandling og intensivmedisin (30 t)
• Basal kirurgisk teknikk (åpen og miniinvasiv kirurgi) (40 t)
• Krigskirurgi (30 t)
• Advanced Trauma Life Support (ATLS-kurs) (20 t)
• Akuttkirurgiske tilstander (40 t)

 

I tillegg kommer 50 timer valgfrie kurs. Som valgfrie kurs teller kurs godkjent for spesialistutdanning i generell kirurgi eller i en av de kirurgiske grenspesialitetene. Kurs i administrasjon og ledelse er fortsatt obligatorisk.

 

Endringene i krav til kurs tydeliggjør også overgangen til en mer akuttkirurgisk spesialitet ved at det innføres obligatorisk ATLS-kurs , samt en ukes kurs i akutt kirurgiske tilstander.

 

Ikrafttreden av de nye spesialistreglene
Nytt regelverk gjelder fra 06.07.2010 og blir obligatorisk fra 01.01.2015. Det er vedtatt overgangsordning med anledning til å søke om spesialistgodkjenning etter begge regelverk til og med 31.12.2014. Frem til samme dato kan det søkes om spesialistgodkjenning på bakgrunn av gammelt eller nytt kurskrav, eller en blanding, forutsatt at alle emneområder kan dokumenteres oppfylt.

 

Viser for øvrig til www.legeforeningen.no for mer detaljert informasjon om de nye spesialistreglene i generell kirurgi og i grenspesialitetene.

 

Her finner du spesialistreglene