Kirurgi ble et akademisk fag i Danmark-Norge først i 1736 da det ble opprettet et Theatrum Anatomico-Chirurgicum ved universitetet i København. Det fikk senere navnet «Det Chirurgiske Akademi».
I 1911 ble det vedtatt at det skulle startes et universitet i Oslo: «Det kongelige Fredriks Universitet». Det ble åpnet i 1913, det medisinske fakultet i 1914. Den første kirurg som ble utnevnt til professor var Mikael Skjelderup. Han var norsk, med hadde fått sin utdannelse og gjort karriere ved universitetet i København hvor han var professor ved det Chirurgiske Akademi.
Moderne kirurgi startet først da Frans Christian Faye (professor i gynekologi) tok eter i bruk i 1846, tett fulgt av at Christian Heiberg (professor i kirurgi) introduserte kloroform i 1848. I de neste årene ble kirurgien stadig mer omfattende, med bl.a. prostatektomi i 1905 (Kristian Jervell) og total gastrektomi i 1919 (Axel Christensen).
Kirurgi ble egen spesialitet da spesialiststrukturen ble innført i 1918. Siden da har fagområdet utviklet seg voldsomt og nye kirurgiske spesialiteter og grenspesialiteter er etablert. I 1920 hadde Norge 2,5 millioner innbyggere og det var 18 godkjente spesialister i landet. I 2008 var befolkningen økt til 4,7 millioner, mens antall kirurger var økt til 1469! Sengetallet økte frem til 1970, men er siden halvert fra 181 kirurgisk seng pr 100 000 innbyggere i 1970 til 91 i 2000!!
Norsk kirurgisk forening ble startet i 1911. Ved 50 års jubileet holdt Ragnvald Ingebrigtsen et jubileumsforedrag om foreningens historie. Ved 75-års jubiléet ble det utgitt en Jubileumsbok redigert av Hans K. Dahl, og ved 80-års jubileet skrev Kristian Kristiansen og Øyvind Larsen en oversikt over norsk kirurgi og alle doktorarbeider skrevet av kirurger frem til 1990.
Arbeidet med den nåværende Jubileumsboken begynte i 1985, mens Jon Haffner var formann i foreningen og Tom Gerner vitenskapelig sekretær. Planen var å utgi en oversikt over norsk kirurgi på engelsk basert på innlegg fra ledere i alle kirurgiske fagområder. Innsamlingen av bidrag tok imidlertid langt mere tid enn forutsatt, og prosjektet ble derfor skrinlagt. I 2008 vedtok Styret i NKF at manuskriptene kunne danne basis for en jubileumsbok ved 100-års jubiléet og Haffner fikk i oppdrag å være redaktør. Tom Gerner ble valgt som medredaktør. Ti manuskripter fra 1985 danner utgangspunktet for boken. De er blitt oppdatert og det er skrevet nye kapitler som dekker fagområder som ikke kom med i 1985 og korte kapitler om hver av spesialforeningene. Alle kapitlene er skrevet av sentrale fagpersoner, de er kommentert av to til seks andre innen samme fagområde, omskrevet etter innkomne kommentarer og de fleste er nå til språklig og redaksjonell gjennomgang. Boken er blitt svært omfangsrik, den omfatter i alt 55 kapitler og underkapitler, i alt 6-700 000 tegn, og et stort antall kirurger er nevnt i teksten.
Redaktørene vil gjerne ha forslag til gode illustrasjoner, for eksempel kirurgiske instrumenter, bygninger, portretter eller gode bilder av viktige kirurger. Disse forslagene vil vi gjerne ha så snart som mulig på mail.
For å sikre at ikke noe viktig er oversett, vil vi også gjerne ha historiske innspill knyttet til miljøene i de forskjellige sykehus rundt i landet, med særlig vekt på innsats og hendelser som har vært av betydning for den nasjonale kirurgiske utvikling.
Kirurgiske og historiske bilder?
Har du nye eller gamle bilder som sier noe om utviklingen av norsk kirurgi? Vi er redaktører for jubileumsboken som skal utgis ved Norsk kirurgisk forenings 100-års jubileum i 2011, og er interessert i å få så mange forslag til illustrasjoner som mulig. Har du noe du tror kan passe, så vær så snill å sende det til oss så snart som mulig. Jon Haffner (Jon.Haffner@online.no) og Tom Gerner (KTGerner@c2i.net)
