Dårligere tilbud for barn på sykehus i Oslo fra 2011?

 

Bakgrunn for Barnesenteret i Oslo
Barnesenteret i Oslo ble planlagt og bygget på 1990-tallet. Forholdene for barn i Oslo som måtte legges inn på sykehus før den tiden, var kummerlige. Det var Oslo kommune som satte i gang planleggingen og finansierte bygningen. Barnesenteret åpnet i september 1998. Planleggingen skjedde med et klart siktemål. Barnas behov skulle stå i sentrum. Den nye organiseringen skulle redusere traumet ved å ligge på sykehus eller gjennomgå langvarig poliklinisk behandling. Samling av mange spesialister på forskjellige sykdommer hos barn skulle optimalisere diagnostikk og behandling. Barnesenteret var ved sin åpning Nordens nest største og mest moderne barnesykehus. Byggingen og organiseringen av Barnesenteret ble fremhevet som et eksempel på hva Oslo var villig til å gi av tilbud for at barna skulle få en optimal behandling. Barnesenteret var ved åpningen dobbelt så stort som Barneklinikken på Rikshospitalet målt i antall senger og tilhørende fasiliteter for foreldrene.

 

Artikkelforfatterne deltok sentralt i planleggingen og oppbyggingen av Barnesenteret både som representanter for den gamle barneavdelingen på Ullevål sykehus og for Universitetet i Oslo. Barna i Oslo og foreldrene fikk et tilbud som lå i internasjonal toppklasse. Samlingen av spesialistene rundt barnet; det være seg leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer og andre hevet kvaliteten på arbeidet som ble gjort for det enkelte syke barn. Antall sykehusinfeksjoner ble på det nye Barnesenteret redusert med 90 %, bl.a. fordi senteret hadde en egen hypermoderne isolatavdeling. Pga. lokaliseringen i samme hus foregikk samarbeidet over faggrensene svært godt. En kort konsultasjon mellom to kolleger kunne avklare en problemstilling som kan ta en halv dag mellom leger på forkjellige sykehus. Barnas psykososiale behov ble godt ivaretatt med en stor leketerapi og skoleavdeling. Det var gode forhold for foreldrene.

 

Ca 80 % av barna som blir lagt inn på Barnesenteret, har en akutt tilstand. Disse barna blir først vurdert i Barnemottaket ved Barnesenteret. Barnemottaket har de siste årene vurdert og behandlet mellom 6000 og 7000 barn pr. år. Det har derfor også har fungert som en stor akutt poliklinikk. Kvaliteten på vurderingen har vært høyere enn på vanlige legevakter.
Barnet blir vurdert av en yngre lege under spesialisering som alltid har kunnet konsultere en eldre, erfaren spesialist innen barnemedisin 24 timer i døgnet. Ved kirurgiske problemstillinger kommer vakthavende gastrokirurg eller barnekirurg og vurderer barnet i Mottaket. Ved akutte livstruende tilstander har et eget team i intensivmedisin for barn over nyfødtperioden kunnet hjelpe i løpet av få sekunder.

 

 

Omorganisering av barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS)
I prinsippet er barnelegene OUS, inkludert legene ved Barnesenteret, enige om at all sykehusvirksomhet for barn bør samles på ett sted i Oslo. Ferdigstillelsen av et slikt nybygg vil imidlertid ligge langt frem i tiden, minst ti år. Dette har vi erfaring med fra planleggingen og bygging av Barnesenteret hvor vi spilte en sentral rolle. Det er ivaretakelse av Oslos barn i mellomtiden vi ønsker at ledelsen i byrådet skal interessere seg for.

 

Ved nyorganiseringen som vil bli satt ut i livet 1. jan. 2011, er barnesentertanken forlatt. Behandling av Oslos barn vil foregå på forskjellige poster på Rikshospitalet i tillegg til Barnesenteret. Nå er det diagnosen som vil avgjøre plassering. Barn med kirurgiske lidelser kan bli plassert på «voksne» poster på Rikshospitalet. Vi mener at denne organiseringen er et klart tilbakeskritt for barn i Oslo.

 

Oslos barn med kreft vil også oppleve en annen hverdag. Det vil sannsynligvis bli vesentlig mer trengsel og plassmangel på posten på Rikshospitalet der barn med kreft oppholder seg, enn det barna og foreldre har vært vant til fra Barnesenteret hvor det har vært svært gode og rommelige forhold. Mens barn med kreft raskt sendes tilbake til den lokale barneavdelingen de hører hjemme, må barn fra Oslo oppholde seg lenge på kreftposten når de får komplikasjoner. Også for Rikshospitalet vil dette være en ny situasjon. Ved smittsomme infeksjoner som forekommer hyppig hos barn med kreft, vil de ikke ha samme tilbud om plass på en egen isolatpost for å hindre smitte til andre barn med kreft og svekket immunsystem. De må i så tilfelle fraktes med ambulanse til Barnesenteret. En tilsvarende isolatpost finns ikke på Barneklinikken på Rikshospitalet.

 

Det som imidlertid vil påvirke de barna som blir igjen på Barnesenteret mest, er at en rekke spesialister flytter fra Ullevål til Rikshospitalet. Vi, som har arbeidet i flere tiår på Ullevål, har en bitter erfaring med utflyttede spesialiteter. Den service de gir fra Rikshospitalet er pga. avstanden vesentlig dårligere enn den vi har fått når vi har vært i samme hus. Dette vil gå utover barna. Vi har særlig merket dette etter at Øre-nese-halsavdelingen flyttet til Rikshospitalet. Vi frykter hva som vil skje når andre subspesialister flytter.

 

Pågående OUS prosess med planlagte omorganiseringer har negative effekter
Som følge av disposisjoner ledelsen ved Barneavdelingen i OUS allerede har gjort, er hele behandlingsteam ved Barnesenteret i ferd med å gå i oppløsning. Dette gjelder bl.a. omsorgen for barn med astma og teamet for hjemmerespirator behandling. Vi anser dette som meget alarmerende signaler om hva som kan skje fremover.

Prostatabehandling av eldre menn på Barnesenteret – hva er logikken?
Til slutt; det som kanskje provoserer oss mest, er planene om at arealet planlagt for barna skal overdras til voksne. Barnerommene er for små og uegnede for voksne prostata pasienter, og de må bygges om og dette koster penger. Den administrative ledelsen av Kvinne- og Barneklinikken støtter dette forslaget, noe som er faglig uforståelig. Særlig provoserende finner vi at barn med svært invalidiserende sykdommer som i dag holder til i forfalne hus og brakker, ikke i stedet for tildeles areal i Barnesenteret. Dette gjelder for eksempel barn med den kroniske lungesykdommen cystisk fibrose hvor Ullevål sykehus har landsfunksjon. Habiliteringsseksjonen med multihandikappete barn holder til under like dårlige forhold. Vi mener det er prinsipielt helt feil å bygge ned et svært godt fungerende barnesykehus for å spre en del av barna på voksne avdelinger og deretter flytte voksne inn i barnesykehuset. Dette er en utvikling som går fullstendig mot moderne sykehusbehandling av barn i andre land.

 

Kan Oslo kommune bidra til en bedre løsning av OUS prosessen?
Bystyret i Oslo bygget Barnesenteret og var med rette svært stolt av resultatet i 1998. Nå er Byrådet satt på sidelinjen etter at Staten overtok ansvaret for sykehusdrift i 2003 og fratatt myndighet over disposisjonen av Barnesenteret. Likevel tror vi at Byrådet i Oslo har stor innflytelse når det gjelder fremtiden for Oslos barn.

 

Kan andre bidra til en bedre løsning av OUS prosessen?
Redaktør Charlotte Haug, har nylig publisert2 innlegg i Tidsskriftet(1,2) med kritiske og gode kommentarer til flere forhold i OUS prosessen. Hun konkluderer med at det ikke er for sent å trekke i nødbremsen nå!(2)

 

Det må først lages en faglig god plan med de nødvendige rammebetingelser (nybygg, tilstrekkelig kapasitet etc.) for fusjon av OUS avdelinger. Iverksetting av tiltak med flytting av pasientstrøm og flytting av helsepersonell må foretas senere og ikke samtidig med planleggingsfasen.

 

Referanser
1. Haug C. Makten i uklare formuleringer. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1701.
2. Haug C. Faremelding: Understrømmer. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1805