Ny rekord i spesialistgodkjenninger i generell kirurgi, men…

(Kirurgen 1/10)

I 2009 ble det godkjent 75 nye spesialister i generell kirurgi. Det er det høyeste antallet noensinne. I 2008 var det 61 spesialistgodkjenninger, noe som også er et av de høyeste tallene vi har hatt.

Skrevet av Anders Taraldset, DNLF
9. april 2010

Det totale antallet spesialistgodkjenninger i generell kirurgi var økende frem mot 1999 da det var 62 godkjenninger, noe som inntil i år var det høyeste antallet noensinne. Fra 1999 var det en synkende tendens, og i 2006 ble det bare 32 spesialistgodkjenninger. Blant disse var det bare 14 godkjenninger etter norske regler, mens det var 18 overføringer fra EU/EØS/Norden i 2006. Dette var faktisk det laveste antallet godkjenninger etter norske regler siden 1972 i generell kirurgi!

I 2007 økte antallet godkjenninger etter norske regler til 29, i 2008 var det 21 og i 2009 var det igjen en kraftig økning, til hele 39 godkjenninger etter norske regler. Dette er imidlertid bare det sjuende høyeste antallet godkjenninger vi har hatt etter norske regler. De seks årene vi har hatt med 40 eller flere godkjenninger etter norske regler har alle vært innenfor årene 1986- 1996. Det høyeste antallet var i 1990 og i 1991. Begge disse årene var det 47 godkjenninger etter norske regler.

Spørsmålet er hvilket antall nye spesialistgodkjenninger etter norske regler vi kan forvente i årene fremover. Kan vi forvente at antallet nye spesialistgodkjenninger vil ligge på samme høye nivå som i 2009, eller kanskje enda høyere?

I årene 1994- 2009 har det vært totalt 384 overføringer fra EU/EØS/Norden i generell kirurgi. I 2009 var det 36 slike overføringer, dette var det tredje høyeste antallet vi har hatt. Det høyeste antallet var i 1998 med 42 overføringer fra EU/EØS/Norden, mens det nest høyeste antallet var 40 overføringer i 2008.

Over halvparten av alle overføringer fra EU/EØS/Norden har vært fra Sverige, mens 19% har vært fra Tyskland, 14% fra Danmark og 4,4% fra Island. Vi har også hatt en del overføringer fra de 10+2 nye EU-landene, spesielt Litauen og Polen. For 2009 er fordelingen svakt endret, ved at 61% av overføringene er fra Sverige, 11% fra Danmark og hele 8,3% fra Polen. Imidlertid er det ikke alltid sammenfall mellom statsborgerskap og overføringsland. Det er for første gang like mange overføringer fra Polen og Tyskland i generell kirurgi i 2009. Det har bare vært totalt fire overføringer fra Polen, herav én i 2008 og tre i 2009. Det har vært totalt åtte overføringer fra Litauen, hvorav fem allerede i 2005, én i 2007 og to i 2009.

En viktig årsak til at vi legger så stor vekt på å skille mellom godkjenninger etter norske regler og overføringer fra EU/EØS/Norden er at bare omkring fjerdeparten av spesialistene som har fått spesialistgodkjenningen overført fra EU/EØS/Norden blir værende i Norge på lengre sikt. Dette henger i stor grad sammen med at dette hovedsakelig dreier seg om utenlandske statsborgere, men minst 27 av de 384 er norske statsborgere. Av disse har 16 fått overført spesialistgodkjenningen fra Sverige, og for de fleste av disse 27 skjedde dette i årene 1994- 2001.

Det er også en del utenlandske statsborgere blant godkjenningene etter norske regler, og for godkjenningene i årene 1994- 2009 er det flest statsborgere fra Tyskland, Sverige og Danmark, i denne rekkefølgen.

Per 2. november 2009 var det 13,2% kvinner blant yrkesaktive spesialister i generell kirurgi under 70 år i Norge, og dette tilsvarer 120 kvinner. Sammenlignet med andre spesialiteter er dette den sjette laveste kvinneandelen, og de spesialitetene som har lavere kvinneandel er også kirurgiske spesialiteter, i tillegg til fordøyelsessykdommer, som er en indremedisinsk grenspesialitet. Relativt sett har det likevel vært en meget kraftig økning i kvinneandel blant spesialister i

generell kirurgi.

Blant leger i spesialisering er tallene mer usikre, men Legeforeningens register viser at det på samme tidspunkt var 33,8% kvinner blant leger i spesialisering kirurgi, noe som var den åttende laveste kvinneandelen når vi sammenligner med andre spesialiteter. For leger i spesialisering er det frivillig å melde seg inn i fagmedisinsk forening. Blant leger i spesialisering som har meldt seg inn i Norsk kirurgisk forening og som ikke har noen spesialistgodkjenning, er kvinneandelen 40,3%, som vi så i forrige artikkel (1).

Av 413 spesialistgodkjenninger etter norske regler i generell kirurgi i årene 1994-2009, gjaldt 20,1% kvinner. For de 384 overføringene fra EU/EØS/Norden i samme periode gjaldt bare 14,3% kvinner. Blant godkjenningene etter norske regler i 2009 var det 30 menn og 9 kvinner, dvs 23,1% kvinner. Blant overføringene fra EU/EØS/Norden i 2009 var det 31 menn og 5 kvinner, dvs 13,9%. Også i andre spesialiteter ser vi at kvinneandelen er klart lavere blant overføringene enn blant godkjenningene etter norske regler.

Hva så med fremtiden? Får vi nok spesialister i generell kirurgi? Dersom vi ser på utviklingen siden 2000, er det svært få andre spesialiteter som har hatt så lav relativ vekst mht antallet yrkesaktive spesialister under 70 år i Norge som generell kirurgi.
Per 21.12. 2000 var det 903 yrkesaktive spesialister i generell kirurgi under 70 år i Norge.

Per 10.12. 2009 var dette antallet økt til 919, begge deler ifølge Legeforeningens legeregister.

Dette er en vekst på bare 1,8%, mens tilsvarende vekst for alle spesialistgodkjenninger har vært 21,0%. Det er tre årsaker til at denne veksten i generell kirurgi har vært såpass lav:

1. Det var en synkende tendens i antallet spesialistgodkjenninger i perioden 2000- 2006.

2. Det har vært relativt mange overføringer og/eller godkjenninger at utenlandske statsborgere som ikke har blitt værende i Norge

3. Alderssammensetningen i generell kirurgi tilsier at pensjonsavgangene er relativt høye, og sterkt økende.

Punkt 2 og 3 må forventes å øke også i årene fremover. Dersom vi legger til grunn at det er en viss vekst i etterspørsel etter spesialister i generell kirurgi også i årene fremover, tilsier dette at det er nødvendig at den økningen vi har sett tegn til etter 2006, må fortsette også videre fremover, dersom vi skal oppnå balanse mellom tilgang og etterspørsel.

I DNLF's hefte om spesialistutdanningen har vi beregnet at selv med en relativ lav årlig etterspørselsvekst på 0,7% per år, vil vi ha behov for å øke antallet spesialistgodkjenninger etter norske regler til omkring 50 hvert år, for å oppnå balanse mellom tilgang og etterspørsel i 2017. Til sammenligning var gjennomsnittet 21 spesialistgodkjenninger etter norske regler per år i årene 2002-2008. Det vil derfor etter alt å dømme være nødvendig å øke utdanningskapasiteten ganske kraftig og meget raskt dersom vi skal unngå å få et økende underskudd av spesialister i generell kirurgi, gitt dagens spesialitetsstruktur.

Referanse

1. http://www.legeforeningen.no/id/158338